Røyker og dør som menn

Endringer i kvinners røykevaner har ført til mye større risiko for å dø av lungekreft eller kols enn for bare 20 år siden.

 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kvinner på røyketoppen

I aldersgruppen 35-54 år er det flere kvinner enn menn som røyker i Norge.

Samlet sett røyker nær en halv million færre nordmenn i dag enn i 1995.

Den gang hadde Norge over én million røykere. Røykeloven trådte i kraft sommeren 2004, og andelen røykere falt ytterligere. I dag er det 684.000 nordmenn, 17 prosent, som fortsatt røyker daglig,

Antallet menn som røyker i dag, er bare en tredel av de som røykte for 30 år siden

Blant personer som røyker av og til, har det helt siden 1973 vært lite variasjon. Andelen har ligget mellom 8 og 13 prosent.

Kilder: NTB/Dagsavisen

Risikoen for å dø av røyking er nå omtrent lik for kvinner som for menn.

Det viser ny analyse av amerikanske røyketrender de siste 50 årene, som nettopp er publisert i New England Journal of Medicine.

Flere enn  2,2 millioner amerikanere fra 55 år og oppover er omfattet av forskingen, der man har vært opptatt av å vise langtidsvirkninger av trendene.

For kvinner som begynte å røyke rundt 1960 var faren for lungekreft 2,7 ganger høyere enn for  ikke-røykere.

Går vi til tidsrommet 2000-2010, er risikoen blitt 25,7 ganger høyere. For kols har risikoen fått fra å være 4 ganger høyere til 22,5 ganger høyere.

Halvparten av risikoøkningen har skjedd de siste 20 årene.

Et røykeskille

Mens amerikanske menn dampet ganske heftig allerede fra 1930-tallet, med en debutalder på under 18 år, røyket relativt sett få kvinner fast før 2. verdenskrig, påpeker forskerne.

Utover på 1960-tallet skjedde imidlertid store endringer.

Kvinnene begynte rett og slett å røyke mer som mannfolk. De fyrte opp sin første sigaretter i tidlige ungdomsår, hvilket gir flere år med skadelige stoffer i lunger og kroppen ellers.

Antall år med røyk har økt for begge kjønn.

Det har også vært en klar tendens at kvinner har røykt flere sigaretter daglig de senere tiårene, mens toppen (i USA) var på 1980-tallet. 

En tidligere studie utført av SIRUS har vist at veksten i norske kvinners sigarettkonsum var på sitt høyeste rundt 1990, og at det i 1995 var like mange røykere av begge kjønn i Norge.

Kvinnene har dessuten nærmet seg menns forbruk.

Nye sigaretter, dypere drag

Siden 1980-tallet ser lungekreft-faren ut til å ha stabilisert seg for mannfolkene, mens forekomsten av kols bare har fortsatt å øke. Forskerne vet ikke helt hvorfor.

På den ene siden har diagnostiseringen av kols blitt bedre, men man tror ikke dette er hele forklaringen.

Forskerne mener det er rimelig å anta at stadig nye typer sigaretter etter hvert gjorde det lettere å foreta dypere inhaleringer, og slik oppleve ønsket effekt av røyken.

- Bruk av sigarettyper som “light” og mild” har ikke bare vært mislykket med tanke på å forhindre stor risikoøking hos kvinner. En slik bruk kan også ha forverret økningen av kols-dødsfall hos røykende menn.

Det sier sier lege Michael J. Thun i en pressemelding fra American Cancer Society.

Han har ledet arbeidet med analysen, og legger til at røyk fra slike sigaretter blir inhalert dypere for å opprettholde nikotinmengden man har vent seg til.

Det hjelper fortsatt å slutte…

Ellers hjelper det som kjent å stumpe røyken for godt.

Analysen viser at det er mye mer effektivt å slutte helt, enn bare å kutte ned på antall daglig røykte sigaretter.

Det hjelper å slutte nær sagt uansett hvor gammel du måtte være. Men slutter du før 40-års alder kan du styre unna det meste av forhøyet sykdomsrisiko, ifølge resultatene.

Referanse:

50-Year Trends in Smoking-Related Mortality in the United States. Michael J. Thun, Brian D. Carter, Diane Feskanich, Neal D. Freedman, Ross Prentice, Alan D. Lopez, Patricia Hartge og Susan M. Gapstur. N Engl J Med 2013; 368:351-364 24. januar 2013 DOI: 10.1056/NEJMsa1211127

Powered by Labrador CMS