Det finnes få eksakte tall på nordmenn med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) i dag .

Anslagene viser at det finnes mellom tohundre- og trehundretusen som har sykdommen, men at det er langt færre som har fått diagnosen konstatert.

Fra Reseptregistret kan man estimere hvor mange som har tatt ut medikamenter for sykdommen.

For 2009 dreide dette seg om cirka 67 000.

– Det er en stor grad av udiagnostiserte kols-pasienter, sier Halvorsen.

– De første kols-symptomene forveksles ofte med vanlige infeksjoner eller med astma og mange utsetter å oppsøke lege.

Mer enn røyking teller

Røyking har hele tiden blitt koblet opp mot kols som den mest åpenbare årsaken til sykdommen.

Men da forskerne sammenlignet fordelingen av kols-pasienter i Norge med hvordan kartene for norske røykere så ut, så de at noe ikke stemte.

Forskerne lagde kart for tidsrommet 1996-2000 som viser antall røykere på fylkesnivå.

Kartene viser at det er flest røykere i Finnmark og relativt få røykende menn på Østlandet selv om forekomsten av kols er høy der.

– Dette kan bety at andre årsaksforhold også har betydning for kols, sier Halvorsen.

Forskerne hentet derfor inn informasjon om sosioøkonomiske forhold på kommunenivå, som inntekt, sivilstand og yrkesstatus. Deretter undersøkte de hvordan disse opplysningene hang sammen med risiko for kols.

De så at jo lavere utdanningen var i befolkningen, desto høyere var risikoen for kols.

– Utdannelse og inntekt henger igjen sammen med hvordan du lever livet, hva du spiser, om du trener og så videre, sier forskeren.

– I yrker med lav utdannelse eksponeres man kanskje også for mer røyking, og kosthold bestemmes også til en viss grad av sosioøkonomisk nivå.

Tilgang på frisk luft

Forskerne fant at i kommuner med landbruk og fiskeri, er det færre som har kols. Vestlandet og ytre fjordstrøk har for eksempel mye mindre utbredelse.

Dette kobles til frisk luft, og at folk i primærnæringene oppholder seg mye ute.

I disse områdene er det også høyere levealder blant folk.

– Vi vet også at det er større miljøforurensing i det indre av Østlandet enn på Vestlandet. Alt dette henger sammen med kols, sier Halvorsen.

Studien til Halvorsen konkluderer med at det er ulike risikofaktorer. Røyking er fortsatt den viktigste, men mange andre forhold ser ut til å spille inn.

Kvinnene kommer etter

I tråd med en del andre studier på alder og kols, ser man at menn fra sytti og oppover har høyere risiko enn kvinner siden mennene som gruppe har blitt eksponert for mer sigarettrøyk gjennom livet.

Men gapet mellom kjønnene minker stadig, og i befolkningen under sytti år har kvinnene begynt å innhente mennene.

Forskerne mener det er grunn til å tro at kvinnelige kols-pasienter vil bli i flertall i årene framover.

En del studier tyder også på at kvinner kan være mer fysisk disponert og derfor har lavere toleranse for sigarettrøyk enn menn.

Halvorsen og hans kollegaer forsket på kols gjennom å hente ut og koble sammen data fra ulike nasjonale registre.

Dette er registre som Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister og Reseptregistere.