Etikkprofessor slakter Norges vaksine-holdning

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim må vise handlekraft, og gå i spissen for at rike land gir mye mer enn 10 prosent av sine pandemivaksiner til u-land.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Kvinne i 20-årene døde

En kvinne i 20-årene fra Akershus døde natt til tirsdag av svineinfluensa (H1N1). Kvinnen døde på Aker universitetssykehus og tilhørte en av risikogruppene, opplyser Folkehelseinstituttet.

Nå er 8 personer døde av sykdommen i Norge.

Fra før har en mann fra Hordaland, en kvinne fra Oslo, en mann fra Oppland, en mann fra Telemark, en tenåring fra Vestfold, en kvinne fra Akershus og en dansk mann som oppholdt seg i Norge dødd av svineinfluensa.

(NTB)

– H1N1-vaksine usedvanlig trygg

Det finnes ingen grunner til ikke å ta den nye vaksinen mot svineinfluensaen, mener lederen av det nasjonale helseinstituttet i USA.

- Bekymringen om at det er noe spesielt og skremmende ved vaksinen er uberettiget. Jeg vil si at dette er en usedvanlig trygg og effektiv vaksine, sier Francis Collins.

Han mener risikoen ved å vaksinere seg er nær null.

(NTB)

Hvis Solbakk skulle vaksinere seg...

forskning.no har spurt etikkprofessor Jan Helge Solbakk om hva som skal til for at han selv ville tatt pandemivaksinen.

Vi fikk følgende svar per e-post, der Solbakk skriver at han ville la seg vaksinere hvis…

- …det var snakk om en epidemi med høye dødstall, både blant risikogrupper og blant symptomatisk friske mennesker. Dette er ikke tilfelle ved svineinfluensa.

- …det var snakk om en godt utprøvd vaksine med god beskyttelseseffekt og kjent bivirkningsprofil. Det siste forutsetter lengre utprøvingstid og flere forsøkspersoner enn det som har vært tilfelle med svineinfluensavaksinene. Disse har blitt til under ekstremt tidspress, mener han videre.

Og; - Jeg mener også det ville vært umoralsk ikke å vaksinere seg dersom det var snakk om en epidemi med høye dødstall, både blant risikogrupper og blant symptomatisk friske mennesker.

Vaksinering starter denne uken

Fra i dag får de første personer i risikogruppene i Bergen tilbud om vaksine, ifølge NTB.

Vaksineringen mot influensa A (H1N1) – svineinfluensa – starter denne uken ved sykehus og i kommuner som først har fått vaksine og som er kommet lengst med planleggingen.

Helsepersonell, gravide kvinner og andre risikogrupper får tilbudet først. Ingen vet foreløpig hvor mange som vil benytte seg av tilbudet.

Bergen, og andre kommuner på Vestlandet, i Nord-Norge og i Hedmark og Oppland, har fått sin del av de første 300.000 vaksinedosene som kom til Norge i forrige uke, og som Folkehelseinstituttet allerede har fordelt.

Bydelene i Oslo kommune får tildelt vaksine i løpet av neste uke – uke 44. På kommunens hjemmeside blir det opplyst at vaksine mot svineinfluensa blir tilgjengelig i slutten av oktober. Det presiseres at tilbudet i første omgang gjelder helsepersonell

Kilde: NTB

 

Det sier professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk ved Universitetet i Oslo og Bergen, til forskning.no. Professoren bare fnyser av prosentandelen som nå ligger på bordet.

- 10 prosent er kun symbolsk. Dette er provoserende, smålig og kynisk av Norge, mener Solbakk, som forventer mer handlekraft fra norsk side, særlig fra Utenriksdepartementet og Støre.

- Jeg har uttalt flere ganger at pandemibekjempelse er for viktig til å overlates til nærsynte nasjonale helsemyndigheter. Det er underlig at verken Støre eller Solheim har vært mer på banen i denne saken, sier Solbakk.

Han hevder at hovedgrunnen til at vi ikke vil gi mer, er at Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ”har hatt hånden på rattet” i denne saken, som han formulerer det, og at UD ikke har kommet på banen i tilstrekkelig grad.

- Bør organisere møte med WHO

Selv om en beslutning om å gi bort mer vaksine i praksis vil ligge i Helse- og omsorgsdepartementet, appellerer Solbakk til Støre og Solheim.

Det var da også UD som sendte ut pressemeldingen i september om de 10 prosentene.

"Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk."
"Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk."


- Det Støre og Solheim burde gjøre, er så raskt som mulig å organisere et møte med generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO) og utenriksministrene fra de rike landene som har kjøpt opp brorparten av pandemivaksinedosene.

- Det må drøftes hvordan man sammen raskt og effektivt kan utvikle en handlingsplan som sørger for at de fattige landene får tilgang på vaksine til sin trengende befolkning, forsetter han.

Han påpeker at allerede før vaksinen var kommet, hadde de rike landene støvsugd markedet og sikret seg kjøp av 850 millioner av de dosene som ville bli tilgjengelige.

- Bare 250 millioner doser var sikret til samtlige av verdens u-land gjennom WHO, noe som er alt for lite, påpeker Solbakk.

- Norge en moralsk kyniker

Norge har kjøpt inn 9,4 millioner doser vaksine mot svineinfluensa, to til hver innbygger, til en pris av 650 millioner kroner. I første omgang er det helsepersonell og personer i risikogruppene som anbefales å ta vaksinen.

Jonas Gahr Støre, utenriksminister. (Foto: Bjørn Sigurdsøn)
Jonas Gahr Støre, utenriksminister. (Foto: Bjørn Sigurdsøn)

- Vi er generelt gode på bistand, men når norske myndigheter bare vil gi bort 10 prosent av pandemivaksinen vår til u-land, framstår Norge som en moralsk kyniker, sier Solbakk.

Han understreker at pandemivaksiner ikke kan begrenses til å være et nasjonalt anliggende.

Utenriksminister Støre har på sin side uttalt følgende i en pressemelding fra Utenriksdepartementet 18. september i år om den berømmelige 10-prosenten:

”Dette er et viktig initiativ og en ny form for global solidaritet. De fattigste lider allerede under svake helsesystemer i mange utviklingsland. I tillegg kommer nå pandemien. Det er derfor helt nødvendig at vi sammen bidrar til å løse en global krise som ikke kjenner landegrenser. Prioritet må gis til de mest sårbare gruppene – særlig til gravide kvinner og til helsepersonell.”

- Gi bort to tredeler

- La meg si det slik; Vi kan glatt gi bort halvparten, og ikke nok med det; samtidig vet vi at det er veldig mange mennesker som ikke vil ta vaksinen, så mitt forslag om å gi to tredeler vil sannsynligvis ikke by på noen som helst problemer, kontrer Solbakk.

forskning.no har forelagt Solbakks kritikk av de 10 prosentene, og det professoren kaller et manglende initiativ, for Solheim og Støres stab.

Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister. (Foto: Bjørn H. Stuedal)
Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister. (Foto: Bjørn H. Stuedal)

Ingen av ministrene har funnet tid til et intervju med forskning.no om denne saken. Solheim gir følgende svar i en e-post:

- Nå har jo vaksinene kommet til Norge og helsemyndighetene anbefaler risikogrupper å vaksinere seg. Deretter kan vi for eksempel se om overskuddsvaksiner bør stilles til rådighet for fattige land, eller om det er bedre måter vi kan hjelpe dem på.

- Jeg har snakket med helseministeren om å gi bort vaksiner til fattige land. Norge har allerede gått inn for at utviklingsland skal få 10 prosent av vaksinelageret.

- Jeg oppfordrer alle andre land til å gjøre det samme. Det skulle bare mangle. Norge har løpende kontakt med Verdens helseorganisasjon (WHO) om disse utfordringene, skriver Solheim.

UDs stab mener på sin side at det er tilstrekkelig at Solheim svarer, siden kritikken også rettes mot ham.

En vaksinedose nok?

Tester av flere av pandemivaksinene den senere tid, peker mot at en dose vaksine kan være nok. Dette setter fart i diskusjonen om hva Norge skal gjøre med et restlager som sannsynligvis vil telle flere millioner av doser.

Influensavaksine. (Foto: Jim Gathany, CDC)
Influensavaksine. (Foto: Jim Gathany, CDC)

I tillegg viser en undersøkelse at kun én av fem har bestemt seg for at de vil la seg vaksinere. 64 prosent har sagt at de ikke vil vaksinere seg, skrev NTB 20. oktober.

Det til tross for uttalelser som fra fagfolk som lederen ved det nasjonale folkehelseinstituttet i USA: - Dette er en usedvanlig trygg og effektiv vaksine, sier Francis Collins.

Og, fra vårt eget folkehelseinstitutt:

- Selv kommer jeg uten tvil til å ta vaksinen, og jeg vil råde alle mine nærmeste til å gjøre det samme, sier overlege på Seksjon for infeksjonsovervåkning, Bjørn G. Iversen, ifølge NTB.

Tror vi vil selge til Europa

Hva vil så skje med et restlager, ut over de 10 prosentene som skal sendes til u-land? Etikkprofessor Solbakk sier han ikke tror bedre om norske helsemyndigheter, enn at han nå spekulerer på om de vil prøve å få tilbake noen av de 650 millionene som er brukt på den innkjøpte vaksinen.

- Det jeg mistenker våre helsemyndigheter for, er at de vil selge vaksinen vi ikke bruker til andre europeiske land, framfor å gi disse dosene til de som trenger vaksinen mest; folk i u-land.

- På nettsidene til NRK har folkehelsas Bjørn Iversen uttalt at ”mange europeiske land har kjøpt for lite”, så jeg frykter at det er den veien det vil gå.

Margaret Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon. (Foto: WHO)
Margaret Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon. (Foto: WHO)

- Men det er først og fremst mennesker med nedsatt immunforsvar som rammes , og blant befolkningene i fattige land er det mye sykdom fra før, og mange er i tillegg ofte underernært, sier Solbakk.

Gjentatte bønner

Generaldirektøren Margaret Chan i WHO gikk allerede i juli ut og uttrykte stor bekymring for at tilgangen på vaksine var for liten, fordi de rike landene allerede hadde kjøpt opp det meste.

- Etter gjentatte bønner fra Chan og etter at man har sett at man sannsynligvis ikke trenger mer enn én dose, har noen av de rikeste landene, som Norge, bestemt seg for å avse 10 prosent, sier professoren.

Tidligere i år uttalte Solbakk i at Norges innkjøp av pandemivaksine var som å kaste penger ut av vinduet, og han har ikke revurdert denne oppfatningen.

- For det første ble avtalen med vaksineprodusenten inngått på et tidspunkt da konsekvensene av pandemien ennå ikke var klare.

- Nå viser det seg at at man sannsynligvis bare trenger en dose, influensaen er mindre alvorlig enn fryktet, og undersøkelser tyder videre på at få kommer til å ta den her i landet.

- Jeg blir overrasket om så mye som en tredel av nordmenn tar vaksinen, sier Solbakk, som påpeker at influensaen langt fra er så alvorlig som man fryktet på et tidligere stadium.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Realiteten er foreløpig at dødeligheten ved vanlig sesonginfluensa er høyere. Ved slike influensaformer anbefaler helsemyndighetene personer i risikogruppene å ta vaksinen. Man skal ikke underslå det alvorlige i at en del unge har dødd av influensaen, men det er allikevel veldig få faglige grunner til å anbefale at alle tar denne vaksinen, sier Solbakk.

Den siste tiden har det inntruffet flere svineinfluensa-dødsfall i Norge, vi er nå oppe i åtte totalt. Også personer som ikke ble ansett for å være i risikogrupper har omkommet.

Det gjør at Folkehelseinstituttet vurderer om det kan være grunn til å anbefale større grupper i befolkningen å ta vaksinen, ikke bare de i risikogruppene. Nøyaktig hvem som vil få anbefalingen er i skrivende stund ikke avklart.

Gapet: 10-90

Norge går sammen med flere land, deriblant USA, Australia, Sveits, Frankrike og Storbritannia, inn for at 10 prosent av H1N1-lageret skal gå til u-land.

Dette er en prosentandel som kan gjenkjennes i en dyster historisk kontekst, hva angår skjevheter mellom det rike vesten og u-landene.

- Siden 1996 har vi visst at 90 prosent av alle ressurser til medisinsk forskning brukes til å forske på sykdommer som rammer 10 prosent, den rikeste andelen av verdens befolkning, sier Solbakk.

- Her har altså Norge lagt seg på dette 10-90 gapet, og det er direkte smålig, særlig med tanke på at forskning nå viser at det er nok med én vaksinedose per person. Det betyr jo at den norske befolkningen maks trenger 4,5 millioner doser, mener han.

(illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
(illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Solbakk påpeker av man siden 1996 har vi visst om 10-90 gapet. I tillegg viser ferskestudier i New England Journal of Medicine at mer av den kliniske forskningen flagges ut til u-land.

Men dette er forskning som primært kommer pasienter i rike land til gode.

- Stadig flere mennesker i den fattige del av verden brukes som forsøkskaniner, fordi det er større tilgang på pasienter der, fordi det er billigere å kjørre studier der, og fordi det eksisterer færre kontrollsystemer.

- På toppen av 10-90 gapet ser vi altså at det i medisinens navn foregår kynisk utnytting av fattige mennesker.

- Sier noe om tankegangen

Solbakk trekker fram et svineinfluensa-eksempel for å illustrere at fokuset fra landene i vesten i alt for liten grad rettes mot den fattige delen av verden:

Influensa A-virus. Fargelagt versjon. Foto: C. S. Goldsmith og A. Balish
Influensa A-virus. Fargelagt versjon. Foto: C. S. Goldsmith og A. Balish

- Da verdens helseministre var samlet til møte i WHO 18. mai i år, ble det uttrykt bekymring fra flere ministre fra fattige land, at de virus-samples som de hadde gitt til vaksineutvikling, ville bli brukt til å utvikle vaksiner som ville bare komme de rike landene til gode. Faktum er at de pandemi-vaksineutprøvinger som nå pågår, er begrenset til Europa og USA.

- Jeg synes det sier noe om tankegangen, hvilke pasientgrupper man primært hadde tenkt på. Det er viktig at man prøver ut vaksiner i alle de deler av verden hvor den skal gis.

- Det er grunn til å minne om at alle medlemslandene i FN har sluttet seg til den universelle deklarasjonen for bioetikk og menneskerettigheter som sier at fruktene av vitenskapelige og teknologiske framskritt skal deles med samfunnet som helhet, og særlig med u-landene.
 
Bioetikk: samarbeid

I november skal Solbakk til Mexico City for å delta på den første konferansen i sitt slag med nasjonale bioetikk-komiteer fra både fattige og rike land.

- Der vil jeg ta til orde for at det etableres et permanent nord-sør-samarbeid mellom nasjonale bioetikkomiteer i den rike del av verden og tilsvarende komiteer i fattige land.

Han trekker fram to av de viktigste tingene et slikt samarbeid kan bidra til:

Bildet viser testutstyr som amerikanske Centers for Disease Control and Prevention har utviklet for å påvise H1N1-viruset. (Foto: Greg Sykes, ATCC)
Bildet viser testutstyr som amerikanske Centers for Disease Control and Prevention har utviklet for å påvise H1N1-viruset. (Foto: Greg Sykes, ATCC)

- Før det første å realisere utviklingen av en global medisinsk forskningspolitikk, som søker å etablere mekanismer for å omfordele verdens samlede midler til medisinsk og helserelatert forskning.

- For det andre bør et slikt samarbeid fokusere oppmerksomheten omkring utnyttingen av mennesker i fattige land til klinisk forskning som kun retter seg mot helsebehovene i rike land. Dessverre er det fortsatt mange av verdens fattige land som mangler nasjonale bioetikkomiteer og effektive kontrollsystemer for medisinsk forskning, sier Solbakk.

14. oktober sendte etikkprofessoren en e-post til Solheim, der han ber Norge støtte UNESCOs utviklingsarbeid med å etablere slike kontrollsystemer for medisinsk forskning i den fattige delen av verden.

- Norge har et av de mest veletablerte systemer for å føre etisk kontroll med forskningen, og av den grunn bør også vi støtte UNESCOs viktige arbeid på dette området.

Les mer:

Utenriksdepartementet: Norge går inn for at utviklingsland får 10 prosent av H1N1-vaksinelager

NRK: Flere millioner doser til overs

Vårt Land: - Vanvittig pengebruk