Kosmetikk har eksistert til alle tider, og har vært god å ha når vi vil skape det bildet av oss selv som vi gjerne vil vise til andre.

Men tidene skifter, og med dem de kjemiske stoffene som puttes inn i kremer og parfyme.

Skremmende studier i Arktis

Studier av fugler i Arktis viser at mange av disse stoffene absorberes i blodet.

Forskere har drevet systematiske undersøkelser i flere år i disse områdene. Resultatene gir grunn til bekymring.

- Det som er felles for disse kjemiske stoffene er strukturen de har. De ligner på hormonene vi har naturlig i kroppen. Vi er derfor redd for at de skal utøve samme effekt som hormonene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning, Torkjel Sandanger.

Siloksaner, triklosaner og parabener

I kosmetikkindustrien brukes siloksaner for å skape en bløt og glatt effekt på kremer. Triklosaner dreper bakterier, men kan også føre til resistens mot antibiotika. Parabener er i årevis brukt for å hindre sopp og bakterier i krukker og i tuber.

Forskerne har mistanke om at parabener kan føre til dårlig sædkvalitet hos menn og til testikkelkreft. De setter også paraben i sammenheng med økning av brystkreft.

- Parabener forstyrrer stoffskiftet vårt. Disse stoffene kan endre hormonbalansen i kroppen, noe som kan føre til blant annet brystkreft. De er funnet i kreftsvulster, sier André Cicolella som er professor ved INERIS.

Svulster i bryst har endret plassering

Han legger til at en plasseringen av kreftsvulstene i brystene har endret seg de siste årene.

- Halvparten av svulstene finnes nå i den ytre del av brystet, der stoffene fra det kosmetiske produktet kan ha trengt inn.

Ved siden av kreft nevner forskerne allergier, hormonproblemer og svikt i immunsystemet som mulige effekter av kosmetikken.

ADHD og redusert utvikling

Og de er særlig opptatt av gravide og det ufødte barnet.

- Noen av disse stoffene påvirker utviklingen av hjernen hos barn. Det kan gi både ADHD og forsinket motorisk og kognitiv utvikling. Vi ønsker ikke å komme i situasjon er der vi skal behandle seinskader av miljøgifter, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Øivind Odland.

Det kan være vanskelig å orientere seg i en allerede forurenset verden. Derfor er observasjonene som gjøres i et, langt på vei, forurensningsfritt Arktis så viktige.

I de sårbare nordområdene blir miljøutfordringene særdeles merkbare både når det gjelder klima, levevilkår og næringstilgang. Og maten dyrene henter fra havet viser seg nå å inneholde stadig mer miljøgifter.

- Forebygging av skader på neste generasjon

Seniorforsker Torkjel Sandanger mener man må gå tettere inn på industrien for å få fjernet miljøgiftene fra kosmetikken.

- Her må føre-var-prinsippet brukes. Her er det ting som kan ha effekter og som dermed må fjernes fra produktene.

Professor Jon Øivind Odland mener dette dreier seg om forbrukeropplysning.

- Jeg synes absolutt vi bør sette varsel på produkter der vi ikke med sikkerhet kan si at det er trygt å bruke dem.

Det kan blir mange produkter å merke, men Odland mener vi må ta oss tid og råd til dette arbeidet.

- Dette er rett og slett forebygging av skader på neste generasjon.

Se saken fra Schrödingers katt under ingressen og finn ut hvor mye miljøgifter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og programleder Hanne Kari Fossum har i blodet sitt!