Også russere liker en god sauna. Forskere fra Syktyvkar universitet og Komi Research Center i Russland har undersøkt effekten av sauna og isbading - og har dårlige nyheter.

- Friske, men utrente eldre mennesker vil påføre kroppen akutt stress både i saunaen og isråka, advarer fysiologene Katsuba og Solonin.

De konkluderer med at sauna og isbading kan være en dødelig helserisiko når man ikke har trent opp kroppen til denne påkjenningen over lengre tid.

- Overdriver faren

Resultatene møter skepsis fra norsk hold.

- Ut fra generell bakgrunnskunnskap tror jeg de overdriver farene, sier professor Lars Walløe ved Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo.

- Det eneste de russiske forskerne har bakgrunn for å si på grunnlag av sin undersøkelse, er at ekstrem varme og isbading kan være farlig. Det visste vi fra før.

Overopphetning

Forskerne målte kroppstemperatur, puls og blodtrykk på 23 menn og kvinner før og etter saunabesøk. Forsøkspersonene var i aldersgruppen 38-50 år, av samme kroppsstørrelse, og hadde brukt sauna maksimalt en gang pr. uke i ett - to år.

Etter 10 - 14 minutter i sauna med 110 varmegrader ble personene testet på ny. Kroppen var overopphetet og hjertet var oppe i 110 slag i minuttet. På grunn av økt blodgjennomstrømning i huden pumpet hjertet 1,8 ganger mer blod enn i normal tilstand.

Stor belastning

- Mesteparten av dette blodet må skaffes til veie ved at hjertet pumper mer, og det kan være farlig for mennesker med dårlig hjerte, kommenterer Walløe.

- For mennesker som ikke pleier å mosjonere eller bevege seg i andre sammenhenger vil dette være en uvant og stor belastning, som for eksempel kan utløse et hjerteinfarkt.

Frosne isbadere

Også isbadere ble testet i den russiske undersøkelsen. Åtte menn og kvinner i alderen 40-48 år som hadde drevet isbading i ett - tre år ble undersøkt før og etter en dukkert. De var så nedkjølt at kroppens kjernetemperatur var merkbart lavere enn vanlig - under minimumsgrensen til fastsatte helsekriterier, ifølge forskerne.

Tyngre for hjertet

For isbadere er det ikke hjertebelastningen som er problemet, men blodtrykket. Når kroppen kjøles ned, vil blodårene i huden trekke seg sammen, øke motstanden og gjøre det tyngre for hjertet å pumpe. Etter at hjertefrekvensen først reduseres noen sekunder vil nerveimpulser sørge for at blodårene i musklene åpnes igjen og hjertetakten øker.

Like farlig som en tur på do

- Hvis noen av disse nerverefleksene er svekket, for eksempel ved senfølger av diabetes, visse nervesykdommer eller generell aldring, vil hjertet ikke bremses fort nok, og blodtrykket vil stige, sier Walløe.

- Men farlig trenger det ikke å være, mener han.

- Både når de samme menneskene sitter på do og trykker, eller når de har et samleie, vil blodtrykket stige kortvarig.