I en kort periode får eldre slagpasienter en læreevne som nærmer seg en ungdoms.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hjernen blir «yngre» etter hjerneslag
Det viser seg at hjernen er ekstremt lærevillig i de første seks månedene etter et slaganfall. Denne tilstanden mener man både kan og bør benyttes til rehabilitering.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
hjerneslag
Hjerneslag kalles også hjernelammelse eller apopleksi, og beskriver enten blødning eller infarkt i hjernen.
Hjerneblødning opptrer når en pulsåre (arterie) i selve hjernen brister, og hjerneinfarkt oppstår når en pulsåre i hjernen tilstoppes.
Hvert år rammes ca 15.000 pasienter av hjerneslag i Norge, og ca 70 prosent er over 70 år.
Hjerneinfarkt utgjør rundt 80 prosent av hjerneslagstilfellene og har en dødelighet på omtrent 15 prosent.
Dødeligheten ved hjerneblødning er omtrent 50 prosent.
Risikoen for hjerneslag øker ved forhøyet blodtrykk, økt fettinnhold i blodet, sukkersyke, høyt alkoholforbruk og forskjellige hjertesykdommer.
Symptomene kan komme brått eller utvikle seg over litt tid. Bevisstløshet er vanlig. Døden kan inntre raskt.
Overlever pasienten er lammelser på den ene siden av kroppen vanlig.
For noen kan lammelsene gå helt tilbake ved iherdig fysioterapi og trening. Tidlig rehabilitering er viktig.
Forbigående lette lammelser kan være et forvarsel om hjerneslag, og for noen kan anfall forebygges ved medikamenter eller kirurgi.
Behandling av høyt blodtrykk med moderne blodtrykksnedsettende midler har redusert hyppigheten av hjerneslag.
Kilde: Store Norske Leksikon
Et slaganfall har ofte alvorlige konsekvenser. Man kan dø av det, og om man ikke dør kan selvfølgelig hjernen få varige skader. Også kroppen kan få dårligere funksjon, og man kan få lammelser i armer og ben.
- I høyere alder er slag den vanligste årsaken til invaliditet, sier professor Otto Witte fra Universitetet i Jena.
Kroppen setter inn et ekstra gir
Nå viser det seg at det kanskje ikke er så håpløst som det kan virke med en gang etter et anfall. Nevrologen Otto Witte har ledet en undersøkelse som viser at hjernen har økt læreevne rett etter et slag.
I en kort periode får eldre slagpasienter en læreevne som nærmer seg en ungdoms.
Wittes team har også funnet ut hva det er som skaper denne revitaliserte læreevnen. Det er de såkalte GABA-reseptorene som forandrer hjernens sammensetning.
Signalsubstans og nye forbindelser
GABA står for gamma-aminosmørsyre, og det er en av signalsubstansene som er nødvendige for overføring av nerveimpulser fra én nervecelle til en annen. Signalstoffene fra GABA-reseptorene står for en tredel av de beskjedene som sendes inne i hjernen.
- Etter et slaganfall går GABA-reseptorene inn i et “ungdommelig mønster”, sier Witte.
- Denne spesielt lærevillige fasen varer i omtrent seks måneder etter et slaganfall. Det gjør hjernen i stand til å overta noen funksjoner fra de skadede områdene.
Den skadede hjernen viser økt evne til å danne nye forbindelser mellom hjernecellene, og i enkelte tilfeller til og med evne til å lage nye hjerneceller.
Ekstra evner
- Den skadede hjernen får i en viss tid evner den ikke hadde fra før, og den skaper et tidsvindu man bør benytte, sier Witte.
Med medikamenter og spesifikk trening kan man i denne tiden lettere trene seg opp igjen.
Derfor mener nevrologene at det er svært viktig å starte behandlingen svært tidlig etter et slaganfall. De slagrammede bør omgående sendes til en spesialklinikk.
Rask behandling viktig
Den som kan behandles der i løpet av tre eller maksimum seks timer etter anfallet har de beste sjansene til å komme fra det uten store skader.
Annonse
Det haster også for pasienter som mister bevisstheten.
- Man bør komme i gang med rehabilitering i løpet av få uker, sier Witte.
Medisinere ved Universitetet i Jena har allerede utviklet en spesiell bevegelsestrening for slagpasienter, som Witte mener har vært en suksess.
"Hjernen setter inn et ekstra gir for å overkomme hjerneslag. Men det ser ut til å koste."
På sikt fører slag til aldring av hjernen
Hjerneslag fører ikke bare til denne kortvarige perioden med økt læreevne. Det ser ut til at man ikke får denne perioden gratis. Skader på hjernen fører nemlig også til en raskere aldring av hjernen.
Denne demensutviklingen følges ofte av depresjoner. Forskerne i Jena forsøker å finne midler mot denne akselererte aldringen, men advarer mot kortsiktige forventninger.
- Det er fremdeles en lang vei å gå, sier Witte.
Witte skal i Jena lede en konferanse om dysfunksjoner i hjernen 15. - 19. september.
