- Ja, det tror jeg. Det pågår svært interessante forsøk. Det vil også komme helt nye medisiner mot både Alzheimer og andre demenssykdommer i løpet av de neste fem - ti årene. Disse medisinene er bygd på prinsippet om amyloid-hemmere, samme teknikk som blant annet brukes i AIDS-medisiner, sier den svenske professoren Lars Lannfelt ved Uppsala universitet.

Han leder et forskningsmiljø som er blant de internasjonalt ledende innen demensforskning. Tirsdag deltok han på konferansen “Demensdagene 2000” og fortalte norske eksperter og omsorgspersonell om den siste medisinske utviklingen på området.

Lannfelt forklarte at forskerne mange steder i verden begynner å danne seg et bilde av de genetiske og molekylærbiologiske mekanismene bak demens-sykdommene.

- Mye taler for at det er de patologiske forandringene i de tidligere stadiene av sykdommen som er den mest skadelige fasen der nervecellene drepes. Men fortsatt gjenstår det mye forskning på dette området, presiserer Lannfelt.

Demens var lenge en neglisjert sykdomsgruppe både innen forskning og pleie. Men i dag har ulike demenssykdommer, spesielt Alzheimer, en like høy forskningsstatus som AIDS og kreft.

Arvelighet

Dr. med Mina Bergem ved Psykiatrisk klinikk Vinderen, har de siste årene forsket på tvillinger og familier for å finne ut om arvelighet av demens. Hun fant at opphoping av demenssykdommer i enkelte familier er større enn for befolkningen generelt.

- Når det gjelder Alzheimer understøtter tvillingstudiene at det er en stor grad av arvelighet involvert. Dette gjelder både der sykdommen bryter ut tidlig i livet og ved sen debut, sier Bergem.

Ren arv utgjør 60 - 70 prosent av årsakene til Alzheimer, mens miljøfaktorer står for 20 - 30 prosent..

I 68 prosent av tilfellene der eneggede tvillinger hadde utviklet Alzheimer, var det i tillegg en eller flere i familien som hadde sykdommen.

Den samme arvelige faktoren fant hun ikke ved utvikling av såkalt vaskulær demens. Det er demens som utvikler seg etter for eksempel hjerneslag eller blodpropp til hjernen.

- Det betyr ikke at det kan være en arvelig faktor involvert, men den er så liten at den ikke slår ut. Men jeg understreker at forskningsmaterialene fortsatt er ganske små, påpeker hun.

Blant miljøfaktorer som kan føre til aldersdemens er hodeskader, lavt utdanningsnivå, røyking, for høyt blodtrykk, stress og store påkjenninger.

Rikt og hyggelig liv

- Den beste måten å forebygge aldersdemens på er å leve et rikt og hyggelig liv, sa professor Espen Bjertness ved Institutt for allmenn medisin og samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Oslo.

For å forebygge demens gjelder det å forebygge hjerte kar-sykdommer, holde blodtrykket normalt, unngå forkalkinger, ikke røyke og bestrebe seg på en livslang mental stimulering. Depresjoner og stress bør unngås.

Hittil har mann trodd at østrogenpreparater til kvinner etter overgangsalderen var med på å forebygge demens, men forskningen viser at det ikke er noen bedring i kognitive funksjoner ved å ta østrogen.

- Vi kan ikke anbefale østrogentilskudd til kvinner med Alzheimer for å opprettholde eller forbedre kognitive funksjoner. Det er mulig det kan forsinke sykdomsutbruddet, men dette vet vi ikke. Det er store studier underveis, opplyste Bjertness.

Heller ikke vitamin E har vist seg å være nyttig i behandling av pasienter med Alzheimer.

(NTB)