Har du hatt hjernerystelse, har du kanskje hørt at man bør rulle ned gardinene og ligge i mørket helt til symptomene er borte.

Men denne anbefalingen og en rekke andre oppfatninger korrigeres nå i en ny erklæring som over 100 internasjonale forskere og klinikere på området står bak.

«Total hvile anbefales ikke» som den beste tidlige reaksjonen på en hjernerystelse, står der i erklæringen.

«Det er nå sterkere beviser for at fysisk aktivitet med lav intensitet, slik som rutineaktiviteter i hverdagen, og aerob trening som gange og stasjonær sykling, kan hjelpe pasienter med å komme seg», heter det.

Ifølge Hana Malá Rytter, som leder det nasjonale kunnskapssenteret Dansk Center for Hjernerystelse, er det et viktig budskap.

– Anbefalingene rundt hvile har tatt en vending, sier hun.

– I mange år har anbefalingen vært at man måtte hvile seg og sørge for å unngå symptomer de første 14 dagene. Nå ble det de to første døgnene, forklarer Rytter, som er førsteamanuensis i nevropsykologi ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet.

– Nå anbefaler man ikke total hvile. Det er hvile med måte. Og det er ok å få milde symptomer. Man kan gjøre det man kan. Samtidig kan man drive med lett fysisk aktivitet allerede neste dag hvis man kan, forteller Rytter:

– Det stemmer med kunnskap på området og hva fagfolk har sagt i noen år. Men det er ny viten for mange mennesker og mange allmennleger, legger hun til.

Laget til idrettsfolk – men kan brukes på ikke-utøvere

Erklæringen bygger på en lang rekke studier – inkludert 10 systematiske gjennomganger – og har tatt mer enn 5 år.

Den er derimot rettet mot idrettsutøvere, men den kan – med visse forbehold – overføres til andre, forteller Hana Malá Rytter:

– Vi tar selv i bruk en del kunnskap fra idrett til den generelle befolkningen. Og forskere som jobber med idrettsfolk, jobber også tett med forskere som jobber med den brede befolkningen, sier hun.

– Men man må huske at idrettsfolk er en annen populasjon. De er vanligvis sterke og sunne  med en høy motivasjon for å vende tilbake og en høy smerteterskel. Det er ikke karaktertrekk som alle har, legger Rytter til.

Det samme sier lege og postdoktor Håkan Ashina fra Avdeling for Hjerneskader ved Rigshospitalet, som kaller erklæringen for «nyttig» og «viktig».

– Det gir klinikere et godt overblikk over forskningen, og det gir kunnskap som kan brukes i hverdagen, sier Ashina.

Likevel må det alltid gjøres en individuell klinisk vurdering fordi hjernerystelser kan være helt ulike alt etter slaget, pasienten og mange andre omstendigheter.

Hjernerystelser bør utredes etter fire uker

I rapporten er det flere oppsiktsvekkende formuleringer, forteller Hana Malá Rytter.

For eksempel står det at symptomer etter en hjernerystelse bør behandles hvis de fortsatt er det etter fire uker.

– Bak det ligger det et nytt mantra om at hjernerystelser kan behandles, forteller Rytter.

I mange år har legene ventet på at pasienter fikk det bedre av seg selv. Men ny forskning viser at mange kan få det bedre å bli behandlet av en fysioterapeut, optometrist, psykolog, nevrolog eller annen spesialist.

– Alt etter hvilken sykdomshistorie man har, og hvordan man har skadet seg, kan man få en rekke konsekvenser. Det kan være ved øynene, nakken eller den mentale helsen. Hvis man utredes og behandles tidlig, kan det redusere risikoen for at tilstanden blir kronisk, påpeker Rytter.

Man har lenge diskutert når man skal starte behandling av konsekvenser. For 20 år siden var grensen foreslått å være 12 måneder. I dag snakker man internasjonalt om 4–6 uker.

– Så det er et enormt sprang, konstaterer Rytter, som forteller at Dansk Center for Hjernerystelse står bak en kunnskapsrapport som nettopp anbefaler den samme grensen. Rapporten kommer ifølge planen ut i september 2023.

– Akkurat nå er det lang vei. På grunn av mangel på ressurser, og at vi ikke har et system som er innrettet til det. Men ideelt sett kunne man ønske seg et tilbud her hjemme med flere ulike eksperter som etter fire uker kunne ta stilling til hvordan konsekvensene etter en hjernerystelse skulle behandles, sier Rytter.

Anerkjenner hjernerystelse som en «traumatisk hjerneskade»

Et annet poeng er at konsensuserklæringen beskriver hjernerystelse som en «traumatisk hjerneskade». Det kan høres som en ubetydelig detalj, men det er det ikke, påpeker Rytter:

– Det er viktig fordi det – blant annet her hjemme – har vært en diskusjon om hjernerystelse skiller seg ut fra andre traumatiske hjerneskader.

– Argumentet var at det ved hjernerystelse bare er snakk om en midlertidig fysiologisk påvirkning av hjernen siden man ved konvensjonelle skanninger ikke kan se effekter på hjernen. Men det er nå mange studier som viser at de skjer ulike endringer i hjernen, og at det er snakk om graden av påvirkningen, forklarer hun.

Senest har en annen «viktig» publikasjon, som handler om nye diagnostiske kriterier, beskrevet tilstanden som en «traumatisk hjerneskade», påpeker Rytter:

– Det er en balansegang. Vi ønsker jo ikke å skremme folk. Og det er en berøringsangst om ordet «skade» når det handler om hjernen. Jeg tror det skyldes at man har et bilde av at man har blitt en grønnsak når man har hjerneskade, men de aller fleste vender tilbake til et vanlig liv etter det.

Krig og idrett har skapt fokus på hjernerystelser

Stort sett opplever Hana Malá Rytter og Håkan Ashina at det de siste 10–15 årene har kommet mer fokus på hjernerystelser.

Ifølge Håkan Ashina skyldes det særlig to ting: idrett og krig.

– Det har vært mye fokus på hjernerystelser og hjerneskader i amerikansk fotball og blant utøvere i mange store idrettsgreiner i USA. Samtidig har krigene i Irak og Afghanistan, der veldig mange soldater pådro seg hjernerystelser, ført til fokus på feltet. Det amerikanske forsvarsdepartementet har investert mange millioner i forskningen, forteller han.

De siste årene er det også gitt bevilgninger til å få opprettet to store forskningssentre – et europeisk (Center-TBI) og et amerikansk (TRACK-TBI) – som samler store datamengder om hjernerystelser.

– De gir en fantastisk mulighet for å følge symptomer og følger også andre pasienter enn utøvere. Det vil gi en fantastisk ny kunnskap og styrke evidensgrunnlaget, sier Ashina.

Vi vet fortsatt lite om langvarige konsekvenser

Til tross for de mer generøse forskningsbevilgningene til feltet er det fortsatt spesielt ett område som ikke har blitt utforsket.

I konsensuserklæringen påpekes det at det er et kunnskapshull når det kommer til langvarige konsekvenser.

– Det har skjedd mye på området de siste tiårene. Kunnskapen vår har utviklet seg eksplosivt. Stort sett vet vi nå mye mer om den tidlige fasen. Men hvorfor noen har langvarige symptomer, er fortsatt en gåte, sier Rytter.

Referanse:

Jon S Patricios mfl.:  Consensus statement on concussion in sport: the 6th International Conference on Concussion in Sport. British Journal of Sports Medicine, 2023. DOI: 10.1136/bjsports-2023-106898

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.