Eldrebølgen vil etter hvert ramme verden og Norge med full tyngde. Det er ventet at antall personer over 67 år vil fordobles fram til 2050.

Demenssykdom vil bli en av de største utfordringene for norsk helsevesen i tiårene som kommer.

Det er anslått at slike sykdommer kan koste det norske samfunnet 18 milliarder i 2020.

- Økt kunnskap om hvordan demens oppstår er en forutsetning for å utvikle behandling, skriver Helsedirektoratet i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet.

Årsak, risiko og forekomst

I brevet skisseres forslag til forskningssatsinger på statsbudsjettet for neste år.

Det foreslås en årlig ramme på 20 millioner over fem år til demensforskning som skal fokusere på årsaker, risiko og forekomst. 

Direktoratet vil også ha mer forskning på feltet barn og legemidler, og på bruk av ny teknologi i helsevesenet.

- Uløst gåte

Forskningsleder Knut Engedal ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har gjentatte ganger tatt til orde for økt satsing på demensforskning.

Nå blir professoren trolig hørt.

- Demens er som en uløst gåte. Vi vet verken hvordan vi skal gi god behandling eller bremse sykdomsutvikling, sier Engedal til forskning.no 

Fagmiljøer både i Norge og internasjonalt vet for lite om demens.

- I årene framover må forskere verden over finne bedre løsninger og ny kunnskap på alle nivåer.

- Det gjelder både for årsaker og mekanismer, hva som ligger bak, og hvilke muligheter vi har til å gripe inn og bremse sykdomsutvikling, sier Engedal.

Opptar store ressurser

En del er riktignok kjent om risikofaktorer, men når det kommer til årsaker og mekanismene bak, er kunnskapen ganske begrenset.

Helsedirektoratet skriver i brevet til departementet at det er behov for en demenssatsing, i form av et program for basal og epidemiologisk forskning.

- Å prioritere demensfeltet, og finne årsaker til at demens oppstår, er viktig, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre i Helsedirektoratet, til forskning.no.

- Pasienter med demens utgjør allerede en veldig stor andel av brukerne i helsetjenestene. Det er snakk om 70 000. Vi regner med en fordobling i 2040, fortsetter hun.

Avdelingsdirektøren vil ikke kommentere den videre prosessen for direktoratets budsjettinnspill.

Hun vil heller ikke si noe om hvordan et forskningsprogram for demenssykdom kan bli organisert.

Satser etter svensk modell?

Sverige har siden 2005 hatt en større demenssatsing gående, som er like stor i kroner som den Helsedirektoratet nå foreslår.

Swedish Brain Power ble etablert i 2005, og er inne i sin andre femårsperiode, med nye 100 millioner kroner.

Det svenske prosjektet trekkes fram i Helsedirektoratets brev. Professor Knut Engerdal sier at han i lengre tid har mast på departementet og direktoratet for å få dem til å satse på liknende måte:

- Jeg har selv for 2-3 år siden foreslått en satsing som innebærer 100 millioner kroner over en femårsperiode, etter modell fra svenskenes opplegg, sier Engedal.

- Det de driver med har vist seg svært effektfullt. Vi burde samarbeide med svenskene, de er noen hestehoder foran oss, legger han til.

Økt kunnskap

Den norske professoren har sittet i et internasjonalt utvalg som har evaluert prosjektet hos naboen i øst.

Det har ifølge Engedal gitt økt kunnskap på flere deler av demensfeltet.

- Ved hjelp av studier med mr-skanning av hjernen, har man sett hvordan demens kan påvises på et tidligere stadium.

- Det er også utviklet samarbeid med legemiddelfirmaer for å prøve ut behandlende vaksiner. I tillegg har man økt forståelsen av hvordan man kan gi demenspasienter bedre omsorg, ved bruk av ny teknologi, sier Engedal.

Bærekraftig?

Inkludert pårørende regner man med at antall berørte av demens i dag er rundt 250 000 personer i Norge.

- Kostnadene er og vil bli store, både for pasienter, pårørende og for samfunnet.

- For å opprettholde et bærekraftig Norge er det viktig at det satses mer innen grunnforskning på demensfeltet, sier Kristin Mehre.

Mindre penger

I forslagene til departementet, poengteres det at Norge i dag ikke har noen vesentlig satsing knyttet til slik grunnforskning.

- De norske forskningsmiljøene har konsentrert seg om klinisk forskning og fagutvikling, påpeker direktoratet. 

Internasjonalt foregår det imidlertid flere store grunnforskningsprosjekter.

- Det har vært brukt penger hvert år gjennom andre forskningsprogrammer, men Norge har brukt mindre på demensforskning enn land vi naturlig kan sammenligne oss med.

- Nå ser vi behovet for å styrke både ressursbruk og samarbeid så vel nordisk som internasjonalt, sier Mehre.

Framheves i Store satsinger

Samtidig som Helsedirektoratet peker på behovet for mer demensforskning, poengteres også feltets betydning i et annet sentralt dokument.

Sistnevnte heter Store satsinger 2013, og er Forskningsrådets innspill til departementenes arbeid med statsbudsjettet.

I årets dokument er en av hovedsatsingene, med tittelen Flere aktive og sunne år.

Forskningsrådet mener denne satsingen bør tilgodeses med 140 millioner kroner. Også her handler det om å møte eldrebølgen med en helseforebyggende tiltak, blant annet ved mer forskning.

Forskningsrådet skriver at forskningen må intensiveres på sykdommer som typisk rammer i eldre år, som diabetes, kols, hjertesvikt, slag, kreft og demens.

- Økningen i antall eldre mennesker med kognitiv svikt og demenssykdom er en særlig stor utfordring, heter det videre.

Rådet mener også at det er et stort behov for mer kunnskap om forebygging, tidlig diagnose og behandling.

Les mer: 

Hva er demens? (pdf)

Store satsinger 2013 (pdf)

Demensplan 2015 (pdf)