Det var en klar overvekt av demenspasienter i en gruppe som i en periode på mer enn seks år hadde sett mørkt på egen helse. Begrenser helsesyn sosialt liv?
Sannsynligheten for å få demens var 70 prosent høyere blant de som syntes helsen var dårlig, sammenlighet med personer som ga den merkelappen god.
Videre var risikoen 34 prosent høyere i gruppen som mente tilstanden var på det jevne.
- Det er mulig at en egenoppfatning om dårlig helse kan kobles til atferd som begrenser sosialt samkvem med andre, og som i sin tur setter fart i en demensprosess.
Det sier forsker Christophe Tzourio ved det franske University of Bordeaux 2 i en pressemelding fra American Academy of Neurology.
Mer sykdom i dårlig-gruppe
(Foto: Colourbox)
Samtidig skal det sies at den faktiske helsetilstanden i gjennomsnitt var dårligere blant folk i de to gruppene som selvrapporterte egen helse som enten grei nok eller dårlig.
De hadde mer av depressive symptomer, funksjonshemminger, diabetes, kreft, karlidelser og kroniske sykdommer. I tillegg var det flere som hadde klaget til lege på hjernefunksjon.
Slike helseproblemer var ikke like utbredt var hos dem som rapporterte at egen helse var god.
Ganske mange like friske
Likevel: så mye som 18 prosent av deltakere som selvrapporterte helsen som ok eller dårlig, hadde verken funksjonshemminger, depresjoner eller klager på hjernefunksjonen.
Hos disse personene var derfor selvrapportering av helsetilstanden eneste indikator på svekkelser i hjernefunksjonen, skriver forskerne i studien.
De fant videre at selvrapporteringen var en nesten dobbelt så sterk indikasjon på framtidig demens hos personer som ikke hadde slike svekkelser, og som dessuten mente kroppen var i mer eller mindre laber forfatning.
Anre studier, samme tendens
Andre studier har for øvrig vist at folk som vurderer egen helse som dårlig, har større sannsynlighet for å utvikle vaskulær sykdom som infarkt og slag.
Slike resultater har også holdt selv etter kontroll for typiske risikofaktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol, ifølge pressemeldingen.
Nettverk kan lindre
Det forskerrne har sett i den nye studien er assosiasjoner, ingen direkte sammenhenger.
Men: kanskje jevnlig kontakt med venner eller familie om eksempelvis helsebekymringer, og forhåpentlig andre temaer, er en faktor som bidrar til skarp hjerne?
Å ha et stort sosialt nettverk, og jevnlig delta i aktiviteter med andre, er i hvert fall blitt knyttet til lavere risiko for å utvikle demenssykdom.
Flest fikk Alzheimers
Forskerne har fulgt opp over 8 000 personer over seks år. Ved studiens start var deltakerne 65 år eller eldre
I løpet av tidsrommet forskningen pågikk, utviklet 618 personer en demenssykdom.
68 prosent av disse fikk en Alzhemiers-diagnose, 7 prosent ble rammet av vaskulær demens.
Videre fikk 25 prosente enten blandende demenstilstander eller andre former for slik sykdom, opplyses det i studien,.
Et enkelt verktøy?
- Å få folk til å rangere egen helsetilstand kan være et enkelt verktøy for å si noe om en persons risiko for demens.
Annonse
- Særlig hos personer som ikke har noen typiske symptomer eller hukommelsesproblemer, mener Tzourio.
Tidligere har to andre studier også rapportert en kobling mellom egenrapportering av helsen som dårlig, og en økt risiko for å utvikle demens senere i livet.
Referanse:
C. Montlahuc mfl: Self-rated health and risk of incident dementia: A community-based elderly cohort, the 3C Study. Neurology WNL.0b013e31823303e1. Først publisert i tidsskriftets nettutgave, 5. oktober 2011. Sammendrag her.
