Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Joda, forskerne har funnet et gen som er forbundet med større risiko for Alzheimer. Intet er imidlertid forutbestemt, selv med tvilsomme anlegg.
Undersøkelser av eneggede tvillinger viser nemlig at demens ikke alltid rammer begge søsknene, eller at den kan dukke opp med flere års mellomrom.
Siden eneggede tvillinger har så godt som identiske gener, betyr dette at miljøet må ha en ganske tjukk finger med i spillet.
Demensdager
Det har gått for seg i Philadelphia, Pennsylvania de siste dagene. Demensforskere fra hele kloden legger fram resultatene sine på The 9th International Conference on Alzheimer’s Disease and Related Disorders (ICAD), som er tidenes største Alzheimer-konferanse.
Og her har det altså dukket opp flere forskningsrapporter som tyder på at genene på ingen måte har full kontroll over den enkeltes alzheimerskjebne. Hvis den ene av to eneggede tvillinger utvikler sykdommen i slutten av 70-åra, er det bare 40 prosent sannsynlighet for at den andre skal gjøre det samme. Hos toeggede tvillinger er ikke risikoen større enn 20 prosent.
"Ikke lik skjebne for tvillinger."
I tilfellene hvor begge tvillingene utvikler demens, rammer sykdommen med gjennomsnittlig fem års mellomrom. I følge en studie fra 1998 har disse fem åra stor betydning. Klarer man å utsette lidelsen såpass lenge, kan man faktisk halvere antallet tilfeller av Alzheimer i befolkningen.
- Selv når man ikke gjør noen bevisste forsøk på å redusere faren for Alzheimer, ser det altså ut til at miljøfaktorer kan forskyve utbruddet av sykdommen med de kritiske fem årene, sier professor Brenda L. Plassman fra Duke University Medical Center.
Ulik utdanning
Professor Margaret Gatz fra University of Southern California har kommet til samme konklusjon. Sammen med kollegaene har hun studert hvordan utdannelse påvirker demens. Det viste seg at lav utdannelse økte risiko for å utvikle Alzheimer, både for eneggede tvillinger, toeggede tvillinger og folk flest.
Eneggede tvillinger, som har de samme intellektuelle anleggene, hadde altså ulik sannsynlighet for å ende opp med demens, avhengig av hvor lang utdanning hver av dem hadde. Dermed kan genene neppe ha det fulle ansvaret for Alzheimer.
Dette er jo gode nyheter for doktorer og professorer, men sitter du med bare folkeskolen er det heller ingen grunn til panikk. Forskningen har nemlig kommet fram til en god del saker man kan gjøre for å holde Alzheimer på avstand.
Referanse:
Forskningsresultatene ble lagt fram på The 9th International Conference on Alzheimer’s Disease and Related Disorders, Philadelphia, Pennsylvania, 17. - 22. juli 2004.
