- Man ser ofte ei liste over 12 fryktelige ting som vil skje ved klimaendringer, og økning i infeksjonssykdommer er gjerne på den lista, sier økologen Kevin Lafferty fra US Geological Survey i Santa Barbara, ifølge Nature.

- Men data for sykdommer som gulfeber og malaria viser en annen virkelighet.

Selv om kloden er langt varmere enn den var for et århundre siden, finnes det lite dokumentasjon for at klimaendringer allerede har vært et fortrinn for infeksjonssykdommer, mener Lafferty.

Nye modeller forutser heller at de utsatte områdene vil endre seg, uten å øke i omfang, skriver han i aprilnummeret av det vitenskapelige tidsskriftet Ecology.

- Hvis vi overfokuserer på klimaets rolle, i forhold til andre faktorer som driver denne dynamikken, kan det hende vi ikke ser skogen for bare trær, sier Lafferty i ei pressemelding, og antyder at klimafokuset kan lede oppmerksomheten bort fra viktigere grunner til sykdomsspredning.

Professor Nils Christian Stenseth, leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitetet i Oslo, mener imidlertid at utspillet trenger en nyansering.

- Lafferty har et poeng i forhold til overfokusering. Litteraturen kan leses slik at klimaendringer får en overdreven rolle.

- Men vi må være veldig forsiktig med å generalisere om økologi og sykdom over hele verden. Det er naivt å gå ut fra at det man finner ett sted, gjelder hele utbredelsesområdet til sykdommene, sier han til forskning.no.

Varmt og vått

Det har lenge vært frykt for at et varmere og våtere klima på vil føre til at sykdommer – spesielt de som spres av insekter – vil trives på større deler av kloden.

Man har i utgangspunktet sett at mange infeksjonssykdommer er mest utbredt i tropene, og dermed hatt mistanke om at et varmere klima vil få plagene til å spre seg til flere områder, står det i ei pressemelding fra Ecological Society of America.

Forskning i siste halvdel av 1990-tallet tydet også på at dette var tilfelle. En rapport fra 1999 spådde for eksempel at antall malariasmittede vil øke med 60 prosent innen 2020. Men i senere tid har økologene kommet til at disse konklusjonene er for enkle, skriver Nature.

- Det er mange faktorer som påvirker infeksjonssykdommer, og noen kan overskygge effekten av klimaet, skriver Lafferty.

- Tegner feil bilde

Han mener det er grunn til å tro at den stigende temperaturen kan gjøre at smitteområdene forflytter seg nordover, men at det samtidig blir for varmt i områdene ved ekvator.

Dermed kan både malaria og gulfeber flytte til rikere land hvor befolkningen har god tilgang til medisin og lettere kan bekjempe sykdommen, tror forskeren.

Lafferty får støtte av noen forskere, men andre mener denne tilnærminga er unyansert. Mercedes Pascual fra University of Michigan står i spissen for ei gruppe forskere som har publisert en artikkel med flere innvendinger.

- Det vil være svært uheldig hvis konklusjonene i Laffertys artikkel ble tatt som bevis for at klimaendringer ikke har innvirkning på infeksjonssykdommer, sier Pascual i ei pressemelding.

Stenseth fra Universitetet i Oslo mener kritikken er på sin plass.

- Han går til det andre ytterpunktet, og tegner et galt bilde av de som jobber med dette. Jeg opplever at de som forsker på klimaendringer og epidemier er balanserte, og at de er klar over at klima ikke er den eneste faktoren.

Mer og mindre pest

Stenseth var selv invitert til å snakke om klima og utbredelsen av pest, på workshoppen Global Climate Change and Extreme Weather Events: Understanding the Contributions to Infectious Disease Emergence, arrangert av the National Academies.

- Vi har forsket på forekomsten av pest i Kasakhstan. Resultatene våre og annen forskning viser seg at klimaendringene ser ut til å føre til mer pest i Sentral-Asia. De forandrede værforholdene gir en fordobling av pest hos dyr, sier Stenseth.

- Den samme pestbakterien finnes i Amerika. Men her ser det ut til at klimaendringene ikke gir noen økning av utbredelsen.

- Biologiske og økologiske faktorer gjør at endringene til og med kan føre til redusert utbredelse. I noen av områdene blir det rett og slett for varmt og det reduserer aktiviteten til loppene som sprer bakterien.

Stenseth forteller også at det finnes endringer i utbredelsen av pest som ikke ser ut til å ha noe med klimaet å gjøre.

- Det er for eksempel en markant økning i Afrika. Det er klart det kan være en klimakomponent med i bildet, men det er en mye større menneskelig komponent. Menneskene lever tettere og de lever tettere med dyra sine. Derfor øker forekomsten av pest dramatisk blant folk.

Ikke nødvendigvis forberedt

Men det er ikke bare levekårene til de sykdomsfremkallende organismene som er avgjørende for hvor hardt sykdommen rammer oss. Det er helt avgjørende hvordan vi takler trusselen.

- I Sentral-Asia har man god kunnskap om pesten og man har vært føre var. Derfor reduseres forekomsten av pest hos mennesker her, på tross av klimaendringene, sier Stenseth.

Men han er ikke like overbevist som Lafferty om at rikere land vil takle infeksjonssykdommer som pest på en god måte, selv om de har bedre helsevesen.

- Selv om Europa har et bedre helsesystem, er vi ikke nødvendigvis forberedt. Pest er en uvant sykdom som lett vil kunne bli feildiagnostisert om turister og andre reisende ble smittet i et pestinfisert område av verden. Det er farlig.

- Derfor bør vi tenke igjennom konsekvensene av klimaendringer og globalisering. Når det er sagt, er det ingen grunn til å frykte en ny pestepidimi i Europa, forsikrer Stenseth.

Men det er nok en idé å følge litt med i en verden i forandring.

- Her skjer det endringer! Men alt blir ikke verre. Noen steder blir det mer sykdom, andre steder mindre. Det naive er imidlertid å generalisere, og tro at det man finner ett sted gjelder hele kloden.

Referanse:

Kevin D. Lafferty, The ecology of climate change and infectious diseases, Ecology, vol 90, nr 4, s. 888-900, 2009.

Lenker:

Ecology: Sammendrag av rapporten

Nature: Disease in a warming climate