Mindre malaria-, tuberkulose- og HIV-smitte i verden
En ny kjempestudie har sett på smittetilfeller og dødsfall over hele verden siden 1990. – Dette viser at investeringene og behandlingene fungerer, sier norsk smittevernsekspert.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kø for å delta i frivillig HIV-testing i Den sentralafrikanske republikk (Foto: Tom Koene/Scanpix)
FNs tusenårsmål ble fastatt i år 2000, og skal bekjempe ekstrem fattigdom i verden. Blant målene å kjempe mot HIV, malaria og andre utbredte, smittsomme sykdommer som tuberkulose.
Ifølge målene skal spredningen av disse sykdommene stoppes innen 2015, og ambisjonen er også at det skal bli færre HIV-smittede totalt i verden.
Denne enorme oppgaven ble vedtatt av alle FN-medlemslandene, og nå har en ny kjempestudie undersøkt hvordan verden ligger an i forhold til HIV/Aids, tuberkulose og malaria.
Preben Aavitsland, lege og smittevernsekspert.
Forskerne bak studien hevder at nedgangen i nye smittetilfeller har lagt til 20 millioner leveår i verden, basert på alle livene som sannsynligvis er spart på grunn av den reduserte smitten.
– Disse tallene er virkelig positive, og det viser at investeringene og behandlingen fungerer, sier Preben Aavitsland, lege og smittevernsekspert, til forskning.no.
– Mange mennesker lever på grunn av tiltakene som er satt inn for å bekjempe disse sykdommene.
HIV-smitte redusert med nesten en tredjedel
1997 og 2005 var de verste årene i HIV/Aids-historien. I 1997 nådde smitten sitt høyeste punkt, med nesten tre millioner nye tilfeller. 2005 var det dødeligste året, da opp mot to millioner mennesker døde av sykdommen.
Men siden 1997 har antall nye smittede minket med 2,7 prosent hvert år, og forskerne regner med at det var 1,8 millioner nye smittede og 1,3 millioner dødsfall i verden i fjor.
Selv om nye smittetilfeller og dødsfall går ned, øker fortsatt antallet folk som lever med HIV-diagnosen. Ifølge denne rapporten var tretti millioner mennesker HIV-positive i 2013.
– Jeg tror det skal være mulig å få antall nye smittede videre nedover, sier Aavitsland.
– Man vet hva som hjelper, men hvis vi skal få antall smittede ned til null, er vi avhengige av en vaksine, og det er nok dessverre langt fram.
HIV-virus under et elektronmikroskop, de små, grønne prikkene er HIV-virus.
Forskerne mener noen tiltak mot HIV og Aids har vært veldig suksessfulle, og peker spesielt på medisinsk behandling av smittede og behandling av mødre som ikke skal spre viruset videre til ufødte barn.
Preben Aavitsland tror vi blant annet må takke den mye utskjelte presidenten George W. Bush for noe av nedgangen.
Bush var initiativtaker til PEPFAR-programmet (President’s Emergency Plan for AIDS Relief), som hadde som mål å gjøre AIDS-medisiner mer tilgjengelig og rimeligere, hovedsakelig i Afrika.
– Da dette startet for 11 år siden, var det mange som tvilte på om dette var mulig, men man har klart å holde flere millioner i live ved hjelp av dette programmet.
Annonse
– Han er kanskje kjent for å gjøre mye rart og dumt, men dette programmet er et minnesmerke etter hans presidentskap, sier Aavitsland.
Det er verdt å merke seg at den nye studien bruker andre estimater enn de man vanligvis forholder seg til, som er tallene til UNAIDS, AIDS-organet til FN.
For eksempel regner UNAIDS med at over 35 millioner mennesker lever med HIV i dag, mens denne studien, forfattet av en stor gruppe forskere ledet av Universitetet i Washington, har kommet fram til at det er 30 millioner.
– Denne forskningsgruppen har tradisjonelt hatt veldig bra resultater, sier Aavitsland.
– En underliggende bombe
Antall tuberkulosesmittede har også gått sakte, men sikkert nedover siden 2000. Mellom 2000 og 2013 regner forskerne med at antallet dødsfall har gått ned med 3,7 prosent i verden.
I 2013 var det 7,5 millioner mennesker som ble smittet, og 1,4 millioner døde av sykdommen.
Forskerne mener at tidligere og mer effektiv behandling har gjort at tuberkuloseinfeksjoner varer kortere enn før, men etter hvert som verdensbefolkningen blir eldre, vil det i framtiden bli flere infeksjoner og dødsfall av sykdommen.
– Kjernen i bekjempelsene av lungetuberkulose er å finne de som er syke, og behandle folk før de rekker å smitte andre, sier Aavitsland.
Landene med flest tuberkulose-dødsfall er alle i Afrika, sør for Sahara; Somalia, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Zambia og Mosambik.
Tuberkuloseklinikk i Thailand. (Foto: Jack Kurtz/Zuma Press)
Tuberkulose er spredd mer over hele verden, i motsetning til HIV, hvor de aller fleste tilfellene er i de Afrikanske landene som ligger sør for Sahara.
Annonse
Samtidig er det også et underliggende faremoment med tuberkulosesmitte i verden, nemlig en variant av sykdommen som er motstandsdyktig mot medisiner.
Den nye studien tar ikke for seg spredningen av resistent tuberkulose, men Aavitsland bekrefter at det kan bli farlig.
– Resistent tuberkulose øker, og på sikt kan det bli en trussel. Det er grader av resistens, men behandlingstiden kan bli mye lengre, medisinene er dyrere og ikke lengre så effektive.
– I noen få tilfeller har man ikke medisiner som fungerer, og da må pasienten isoleres til man blir frisk eller dør.
Myggnett mot Malaria
Malaria har også hatt en nedgang, etter toppåret i 2002 hvor 232 millioner mennesker led av sykdommen. Som HIV, er Malaria konsentrert i Afrika sør for Sahara.
Siden år 2000 har de aller fleste land hatt nedgang i malariadødsfall, og i de sørlige, Afrikanske landene har barnedødsfall på grunn av malaria gått ned med 31,5 prosent siden 2004.
Flere tiltak har blitt satt i gang for å hindre spredningen av Malaria, blant annet har det blitt delt ut myggnett som er impregnert med insektmiddel.
– Dette er et veldig billig og effektivt tiltak, forteller Aavitsland.
I 2004 døde det 1,2 millioner mennesker av sykdommen, mens tallet var 855 000 i 2013.
– En importert epidemi
Annonse
Preben Aavitsland mener også at det er i Norges interesse å bidra til arbeidet mot disse sykdommene, både fordi det er et edelt mål og bidrar til at land blir mer stabile, men også av praktiske årsaker.
(Foto: Colourbox)
– For eksempel den norske HIV-epidemien er en delvis importert epidemi, både fra innvandrere og turister som blir smittet i utlandet og tar det med seg tilbake.
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet fra 2011 sto asylsøkere, flyktninger og familieinnvandrere for omtrent halvparten av alle nydiagnostiserte med HIV. De aller fleste som får tuberkulose er også innvandrere eller barn av innvandrere.
Hvis antall syke går ned på verdensbasis, vil det også komme færre syke flyktninger, asylsøkere og familieinnvandrere til vestlige land. Selv om tallene går nedover, mener Aavitsland det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.
– Man kan få et inntrykk av at nå går det bra, så det vil ordne seg, sier Aavitsland.
– Det ordner seg ikke av seg selv, og vestlige land må opprettholde investeringene.
Disse investeringene og programmene er også avhengige av gode systemer i de landene som det skal investeres i, men Aavitsland tror den økonomiske utviklingen i flere Afrikanske land og India er såpass god at det vil ha en positiv innvirkning på forebyggings- og behandlingsarbeidet.
