Forskning på psykisk helse får prioritet i kampen for å redusere sykefraværet. Muskel- og skjelettsyke, den pasientgruppen som koster mest, nevnes ikke med ett ord i Forskningsrådets sentrale dokument Store satsinger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Muskel- og skjelettlidelser koster milliarder
I en artikkel i Arbeidstilsynets fagblad Arbeidervern i 2008, heter det at rundt 80 % av befolkningen får ryggplager i løpet av livet. Tiil enhver tid er 15-20 % av plaget med ryggen. 50-60 prosent får nakkeplager i løpet av livet.
En rapport fra Norsk ryggnettverk (2004) beregner at kostnanden for denne diagnosegruppen kunne være inntil 44 milliarder kroner - og minst 37 milliarder.
I Arbeidstilsynets fagblad Arbeidervern anslås det at direkte og indirekte utgifter til sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager, beløper seg til 40-50 milliarder kroner årlig.
På sidelinjen
Store satsinger 2012 er Forskningsrådets første innspill til departementene for neste års statsbudsjett.
Det endelige budsjettforslaget for det enkelte departement skal være klart innen 1. mars. Store satsinger er et viktig rådgivende dokument som legger premisser for hvor det skal satses innen norsk forskning.
Muskel- og skjelettlidelser er verken nevnt i 2010, 2011 eller 2012-dokumentet.
Satsingen på psykisk helse omtales omtrent på samme måte som i Store satsinger 2011.
Blant annet heter det at dårlig mental helse er en av hovedårsakene til sykefravær og uførhet (…) Det er behov for å styrke forskningen på feltet, slås det fast.
Nevnt i liten eller ingen grad
Vi må tilbake til 2009-dokumentet for å finne ordet ”muskel-skjelettsykdom”. Det er nevnt én gang.
Ikke som årsaksfaktor for sykefravær eller høye kostnader, men i forbindelse med at antall personer med kronisk og sammensatt sykdom vil øke - fordi folk blir eldre.
Styremedlem Even Lærum i MST: (Foto: FORMI)
- Til tross for store samfunnskostnader og lite midler til forskning, er feltet i liten eller ingen grad omtalt i forskjellige styringsdokumenter, som samhandlingsreformen, nasjonal helseplan og folkehelsearbeidet. Det er helt fragmentert.
Det sa styremedlem i foreningen Muskel Skjelett Tiåret, professor Even Lærum, til forskning.no i november 2010.
Da fremmet foreningen forslag om at Forskningsrådet burde ta styringen over et eget program for muskel- og skjelettlidelser.
Lærum sa også at han opplevde liten politisk vilje til satsing på muskel- og skjelettlidelser.
Annonse
- Prioriterer eksisterende program
Avdelingsdirektør Mari Nes tilhører Divisjon for samfunn og helse, avdeling for helse i Forskningsrådet.
Hun er en av flere personer som har forfattet avsnittet om sykefravær og helse i Forskningsrådets dokument Store satsinger 2012.
- Vi er opptatt av å argumentere for en styrking og prioritering av de eksisterende forskningsprogrammene, sier Nes til forskning.no
Hun karakteriserer det å foreslå et nytt program som ”en større prosess”.
- Det er normalt ikke noe vi gjør uten først å ha hatt en dialog med aktuelle departementer.
- Skal vi løfte forskning på muskel- og skjelettlidelser fram, må det komme signaler om at feltet skal ha større plass, enten i nåværende satsinger, eller om det kan være realistisk å skaffe midler til et nasjonalt program, fortsetter Nes.
- Et paradoks
Nes vedgår at det ikke er vanskelig å argumentere for en styrking av feltet.
- Når vi lager et dokument som Store satsinger, er det slik at tekstene skal kortes og spisses. Når det er sagt, er det lett å argumentere for en styrking av forskning på muskel- og skjelettlidelser.
- Dette feltet er helt klart underforsket i forhold til hva det koster samfunnet, og jeg vil si at det på mange måter er et paradoks at det ikke er sterkere framme i forskningen, sier Nes.
"Mari Nes."
- Men så kan vi også si det slik; det er nødvendig å prioritere, det er rett og slett ikke plass til alle gode formål som slåss om pengene, fortsetter Nes.
Annonse
Hun mener det er flere sykdomsgrupper som kunne trengt mer midler og oppmerksomhet:
- For eksempel hjerte-karsykdommer og diabetes, samt sykdommer i nervesystemet, ikke minst demenssykdommene, sier Nes.
Satsingen ble skrinlagt i fjor på grunn av samarbeidsproblemer, før den kom i gang. Helse- og omsorgsepartementet (HOD) vil ikke svare på om man ser andre muligheter for at en slik type satsing kan bli en realitet.
Verken HOD eller Arbeidsdepartementet har så langt villet svare forskning.no på hvorfor Norge ikke har noen nasjonal satsing på forskning på muskel- og skjelettlidelser.
De to departementene har heller ikke ønsket å sin noe om hvorfor muskel- og skjelettlidelser ikke er nevnt i dokumentet Store satsinger, til tross for betydelige kostnader og store utfordringer på feltet.
Historiske årsaker, lav prestisje
Forskningsrådets Mari Nes har også fått spørsmål om hvorfor muskel- og skjelettlidelser ikke prioriteres høyere.
Hun tror historiske årsaker er en av forklaringene på hvorfor feltet ikke har en større andel av forskningsmidlene.
- Å styrke forskningen på psykisk helse har vært prioritert i lengre tid, programmet psykisk helse har vokst gjennom mange år.
- Dette er historiske prioriteringer. I et slikt perspektiv har ikke muskel- og skjelett fått samme vekting. Men det er heller ikke slik at muskel og skjelett har stått helt tomhendt.
Annonse
- Tidligere ble det gitt øremerkede midler til feltet i det nåværende Helse Sør-Øst. Temaet ligger også inne i Forskningsrådets program for Klinisk forskning, sier Nes.
Om dette programmet står det i Store satsinger at Kroniske og utbredte sykdommer og lidelser prioriteres. Men heller ikke her nevnes muskel og skjelett spesielt.
Nes påpeker at muskel- og skjelettlidelser er et krevende forskningsfelt, uten alt for stor faglig prestisje.
- Det er kanskje ikke her de store og spektakulære gjennombruddene vil komme. Så krever feltet stor grad av tverrfaglig innsats. Det kan også være en utfordring, å få fagfolk fra mange ulike disipliner til å samarbeide godt, sier Nes.
Flere ubesvarte spørsmål
Forskning.no har fått svar på ett spørsmål av de som ble oversendt de to departementene. Det kom på e-post; en uttalelse signert helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsens politiske rådgiver, Tord Dahle.
Tord Dale, politisk rådgiver for helseminsteren. (Foto: Henrik Mevold)
- Hvilke muligheter og behov ser HOD for å øke prioriteten for forskning på muskel- og skjelettlidelser? spurte forskning.no
- Forskning knytte til muskel og skjelettlidelser prioriteres i dag gjennom ulike virkemidler. Det kan søkes om forskningsmidler eksempelvis fra programmet klinisk forskning, folkehelseprogrammet og program for sykefravær og ustøting fra arbeidslivet i NFR (og fri prosjektstøtte), skrives det til forskning.no.
E-posten er sendt fra et medlem av HODs kommunikasjonsenhet, og det står videre:
- De regionale helseforetakene tildeles øremerkede midler til forskning, og prioriterer også forskning utover disse midlene. Forskningsaktiviteten i de regionale helseforetakene er styrket betydelig de senere årene, og omfatter også forskning på muskel- og skjelettsykdommer.
- Når det gjelder områder for nasjonalt forskningssamarbeid forankret gjennom Nasjonalt samarbeidsgruppe for forskning, har departementet ikke lagt føringer på hvilke fagområder dette bør omfatte.
Nasjonal satsing urealistisk?
Etter det havarerte forsøket i Helse Vest på å samarbeide om en nasjonal satsing, er det ikke avklart om et annet helseforetak vil forsøke seg som vertskap.
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) har jobbet for å få denne satsingen på bena siden 2006.
På et møte i november 2010 ba NSG om informasjon dersom andre samarbeidsorgan enn Helse Vest vil overta ansvaret for en nasjonal satsing. Et nytt møte skal avholdes til våren.
Spørsmålet er om dette sporet er dødt. Mari Nes mener dét er å være for pessimistisk, og sier det kan tenkes at også Forskningsrådet kan få en rolle i satsingen, dersom den blir noe av.
- Det vil være positivt om ett av de andre regionale helseforetakene tar opp tråden, og blir vertskap for en nasjonal satsing gjennom nettverksbygging og koordinering.
- Den vil i så fall styres av helseforetaket, men samtidig er det ikke utelukket at Forskningsrådet kan ha en strategisk rolle, uten at jeg kan si noe om dette i detalj nå, sier Mari Nes.
