Andelen familievoldssaker i hjelpeapparatet som er henvist fra andre faginstanser har nesten doblet seg på fire år. Det viser tall fra voldsmålingen «En uke med vold» gjennomført høsten 2012.

– I motsetning til tidligere målinger er det ikke lenger kontakt fra den voldsutsatte selv som fører til flertallet av registrerte saker, sier sier Per Hellevik, stipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Ved forrige måling, gjennomført i 2008, var andelen saker som ble henvist fra andre faginstanser 23 prosent, mens den siste måling viste at over 41 prosent av sakene var henvist fra andre faginstanser.

Økt fokus

– Vi ser nå også at flere instanser er involvert i hver enkelt sak.

– Sammen med den store økningen i antall saker henvist fra andre instanser, tyder det på at kommunikasjonen og samarbeidet mellom instansene har økt, sier Hellevik.

• Les også: Like mye familievold

– Skal jeg spekulere i årsak vil jeg si at det knytter seg til det økte fokuset på vold i nære relasjoner både i befolkningen og i hjelpeapparatet gjennom de siste tiårene. Det har bidratt til økt kunnskap som igjen stimulerer til samarbeid, sier han.

Helhetlig tilbud

Ole Kristian Hjemdal, seksjonsleder ved NKVTS, forteller at ved den første voldsmålingen, i 2003, bar situasjonen preg av at brukerne selv måtte løpe i mellom instansens og be om hjelp.

Det er ikke alltid lett, når man kanskje ikke vet hvilke behov man har, eller hvilke tilbud som finnes.

– Sannsynligheten for at brukerne får dekket flere av sine behov, ser ut til å være større i dag, sier Hjemdal.

Han sier at innføringen av «Individuell plan» som kom i 2005, også kan ha bidratt til økt samarbeid mellom instansene.

Flere saker per instans

Ved forrige måling registrerte hver instans i gjennomsnitt 5,9 saker. I årets måling har hver instans registrert i gjennomsnitt 7,74 saker. Det er en økning på 31 prosent.

– Denne målingen er ikke en måling av forekomst av vold i samfunnet, men gir oss viktige indikatorer på situasjonen rundt omkring i landets instanser som daglig møter utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner.

– Vi er sikre på at det ikke er flere mennesker som er utsatt for vold nå enn tidligere, sier Hjemdal.

For eksempel viser Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser, hvor det stilles spørsmål om befolkningen har vært utsatt for vold, at voldsforekomsten har holdt seg stabil de siste 25 årene.

Flere får hjelp

Hjemdal mener det kan være tre årsaker til at det i denne målingen er registrert flere saker per instans.

Den ene forklaringen er at instansene har tatt målingen mer på alvor og har vært flinkere til å registrere.

– Eller så kan det skyldes at flere instanser er oppmerksomme på at den som søker hjelp kan ha vært utsatt for vold og derfor at en større andel av dem som er utsatt faktisk får hjelp, sier han.

• Les også: Politiet nøler ved familievold

– En tredje forklaring går ut på at det å være utsatt for vold er mindre tabubelagt enn tidligere og at flere voldsutsatte derfor søker hjelp. Vi ser blant annet en sterk økning i antall saker med utsatte menn, noe som kan tyde på at det økte tilbudet som følge av krisesenterloven har hatt en viss betydning.

Aktivt hjelpeapparat

Andelen av saker der instansene selv tar kontakt med brukeren er lav.

– I saker som dreier seg om nye brukere er dette naturlig da instansene ikke vil ha informasjon om eventuelt hjelpebehov. I saker der brukeren allerede er registrert kan dette være en indikasjon på manglende oppfølgning av brukeren, sier Hellevik.

– Vold i nære relasjoner dreier seg ofte om gjentatte voldshandlinger over tid, mot samme personer. En økt grad av oppfølging fra hjelpeapparatet, i samarbeid med de voldsutsatte selv, vil kunne ha en forebyggende effekt på slik vold.

Referanse:

Hellevik og Hjemdal: En uke med vold 2012. Justisdepartementets voldsmåling 2012 (pdf), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.