Det meste som smaker godt er visstnok usunt, men når det gjelder kaffe ser det ut til at moralistene bare kan dra til seg pekefingeren.

Amerikanske forskere har nemlig funnet ut at et solid kaffeinntak over lang tid faktisk ser ut til å beskytte mot diabetes 2.

Diger undersøkelse

I 1980 vervet et forskerteam fra Harvard School of Public Health og Brigham and Women’s Hospital litt over 84 000 friske damer til en gedigen undersøkelse. Seks år senere hang nærmere 42 000 menn seg på. Hvert andre eller fjerde år fram til 1998 leverte hele hurven inn rapporter om hvordan det stod til med kaffedrikkinga.

I 1998 hadde 1 333 av mennene og 4 085 av kvinnene fått diabetes, og dermed kunne forskerne se om det var noen sammenheng mellom kaffesuping og sykdom. Det var det. Og resultatene gikk klart i drankernes favør.

Mennene som tømte nedpå minst seks kopper om dagen, hadde bare halvparten så stor risiko for å få diabetes 2 som gutta som sa nei takk. For damene sank faren med rundt 30 prosent. Til og med koffeinredusert kaffe så ut til å gjøre susen, selv om den ikke var like effektiv som ekte vare.

Vet ikke hvorfor

Forskerne er ikke helt sikre på hva kaffen egentlig driver med inne i kroppen, men de vet at koffein kan få både blodsukkernivået og energiomsetningen til å øke. Dessuten er både vanlig og koffeinfri kaffe stappfull av antioksidanter. To av stoffene er klorogensyre og magnesium, som kan gjøre celler mer følsomme overfor insulin.

Kanskje det er disse som reduserer risikoen for diabetes? spekulerer forskerne, som for øvrig er litt tilbakeholdne med å anbefale hemningsløs bælming av kaffe.

- Vi vet fremdeles ikke helt hvorfor drikken har en positiv virkning på diabetes, sier seniorforsker Frank Hu i ei pressemelding, og understreker at mer forskning må til.

Så det beste rådet til verdens kaffejunkier må vel kanskje være å se til å tylle ned latten før den blir usunn igjen.

Referanse

E. Salazar-Martinez, W. C. Willett, A. Ascherio, J. E. Manson, M. F. Leitzmann, M. J. Stampfer & F. B. Hu, Coffee Consumption and Risk for Type 2 Diabetes Mellitus, Annals of Internal Medicine, Jan 2004, Vol. 140, s. 1 - 8.