Det er en myte at for rene omgivelser har skapt økningen av allergier og astma vi har hatt de senere år. Myten er derimot farlig, fordi den skaper inntrykk av at det er greit med dårlig hygiene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Allergi og astma er på fremmarsj i den vestlige del av verden. Noen prognoser tyder på at så mange som halvparten av innbyggerne i Storbritannia vil lide av en eller annen allergi i 2015.
Det å bekjempe infeksjonssykdommer har vært et sentralt fokus i helsepolitikken i mer enn 100 år, men den såkalte “hygienehypotesen” har reist spørsmålet om det har vært en pris å betale i form av mer allergi.
Denne “hygienehypotesen” har nemlig gitt økt renslighet skylden for et stigende antall allergikere og astmatikere i befolkningen.
Ikke renslighet som har skylden
En ny og grundig rapport konkluderer med at det ikke er noen grunn til å tro at grundig hygiene har skylden. Dessuten viser det seg at de fleste hjem har et rikt liv av mikrober uansett hvor rene de kan se ut.
- Vi trenger ikke å bli infisert for å bli beskyttet mot allergier, sier Dr Rosalind Stanwell-Smith, som sammen med professor Sally Bloomfield står bak den nye studien.
- Det ser mer og mer ut som om det viktigste er å bli utsatt for harmløse mikrober som lever rundt oss, eller harmløse doser av de mer skadelige mikrobene. En dansk undersøkelse av 24 000 familier har nylig kommet til samme resultat.
Det er ikke så rent som du tror
- De fleste hjem viser seg å yre av mikrober, uansett hvor rene de kan se ut. Våre vaskerutiner viser seg å ha liten effekt på antallet mikrober, sier professor Sally Bloomfield.
- Og det som bekymrer meg, er at selv om våre hjem synes plettfrie, er ikke vår hygienestandard når det gjelder å kontrollere antallet mikrober så god som vi tror.
“Hygienehypotesens” popularitet har underminert vårt forsvar mot infeksjoner i hjemmene. Den kan også svekke forsøk på å bedre hygienen i sykehus, skoler og restauranter. I Storbritannia har for eksempel antall matforgiftninger økt de senere år, noe som kan tyde på svekket hygiene.
"Du skal ikke være redd for at det skal bli for rent hjemme!"
Rapporten konkluderer med at “hygienehypotesen” er så villedende at den bør omdøpes.
- Vi trenger et navn som har mindre sjanse for å villede folk til å tro at dårlig hygiene er greit, sier Dr Stanwell-Smith.
Mange forsøk på forklaringer
Overlege Roald Bolle ved Regionsykehuset i Tromsø sier at han ikke vil kommentere denne konkrete undersøkelsen før han har fått lest den. Han sier imidlertid at denne “hygienehypotesen” bare er ett av mange forsøk på å forklare den økningen av allergier vi har sett i vesten i de senere år.
- Allergi oppstår ved et samspill mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer. Genetiske anlegg kan umulig ha forandret seg nevneverdig i det tidsrommet vi snakker om, så det må ha skjedd endringer i miljøet, sier Bolle. Og da er det mye annet enn hygienen som har forandret seg.
Tarmen viktig for immunforsvaret
Annonse
- Tarmen er vårt største immunologiske organ, sier Bolle.
- Tarmfloraen i vest har da også endret seg i de senere årene. I tidligere østblokkland har man omtrent den tarmfloraen vi selv hadde tidligere, og samtidig mindre allergier - til tross for høy forurensning.
Finland har her vært foregangsland når det gjelder å tilsette matvarer beskyttende bakterier. Dette gjelder særlig meieriprodukter. Biola er ett eksempel på det samme her i Norge.
Melkebakterier kan virke gunstig
- Det viser seg at slike lactobasiller kan ha en gunstig virkning, sier Bolle.
- Når vi fødes er vårt immunsystem uferdig. Hvorvidt det utvikler seg i allergisk eller tolerant og beskyttende retning, er ikke fastlagt fra starten.
Her kan det se ut til at slike lactobasiller kan hjelpe utviklingen i tolerant retning - det vil si at det ikke utvikles allergi. Det er mulig at det også er mulig å snu en utvikling som har startet i feil retning.
Tarmfloraen er én ting. Det er mange andre mulige forklaringer på økende allergi. Mange av faktorene kan også samspille, slik at forurensning fra for eksempel dieselmotorer kan akselerere utvikling av allergi når eksosen samspiller med allergener i miljøet.
Foreløpig vet vi ikke nok
Inneklima og tette hus kan være en annen faktor. Bolle avslutter med at vi på dette feltet har langt igjen. Vi vet rett og slett ikke nok til å trekke for bastante konklusjoner.
Det som i en fase av livet kan virke beskyttende, som det å vokse opp på bondegård med dyr, kan se ut til å virke allergifremkallende i en annen del av livet. Men vi vet ikke sikkert hva dette skyldes. Er det fordi man her utsettes for allergener, eller har det med helt andre faktorer å gjøre?
