I dag er det en halv million HIV-positive ugandere, sammenlignet med 1,5 millioner for ti år siden, melder tidsskriftet Nature.

Utbredelsen av HIV var på rundt fem prosent i Uganda i 2001. Botswana er Afrikas versting med en utbredelse på 35 prosent. Til sammenligning er det registrert mindre enn 3 000 HIV-smittede i Norge.

Britiske forskere har studert tilfellet Uganda og konkluderer med at advarsler om tilfeldig sex formidlet via nettverk av venner og familie synes å være en mer effektiv forebyggende strategi enn for eksempel kampanjer i massemedia.

- Kreves endringer

- For å kopiere suksessen i andre land, kreves det endringer i politikken for global HIV/AIDS-forebygging, og evalueringen av tiltakene, konkluderer studiens forfattere.

Tross i begrensede ressurser har utbredelsen av HIV i Uganda gått ned med 70 prosent siden tidlig på 1990-tallet, og forskerne knytter dette til en nedgang på 60 prosent for tilfeldig sex.

Utviklingen er assosiert med kommunikasjon om AIDS gjennom sosiale nettverk. Suksessen i Uganda tilsvarer en vaksine med en effektivitet på 80 prosent.

- Uganda er det klareste eksemplet på at det er mulig å forhindre HIV dersom befolkningen mobiliseres til å unngå risiko, skriver forskerne.

Hittil lite forstått

Tross i utbredt kondombruk og andre tiltak, har ingen andre afrikanske land vist den samme nedgangen når det gjelder tilfeldig sex, eller den samme reduksjonen av virusets utbredelse.

Den reduserte utbredelsen av HIV i Uganda har hittil vært lite forstått og mye omdiskutert. Ved å studere data om HIV og menneskers sexvaner i Uganda og nabolandene, fant de britiske forskerne ut at et redusert antall sexpartere, sexavhold og seinere sexdebut, heller enn økt kondombruk, var den beste forklaringen på den unike trenden i Uganda.

Forskjellen mellom Uganda og andre afrikanske land, var at uganderne ble informert om epidemien i lokalmiljøet. Lokale omsorgsgrupper, religiøse bevegelser, andre organisasjoner og omsorgsnettverk var alle med på å spre budskapet.

Sluttet å være tabu

82 prosent av kvinnene i Uganda har hørt om AIDS via personlige kanaler, sammenlignet med mellom 40 og 65 prosent i andre land. Familier, venner og naboer snakker om HIV-forebygging og -omsorg, og seksuelt overførbare sykdommer har sluttet å være et tabutema.

Temaet har også blitt personlig relevant fordi de fleste ugandere nå kjenner noen som har AIDS, eller som har dødd av sykdommen. Dette har vært med på å motivere folk til å endre sine vaner.

I 1995 kjente 92 prosent av mennene og 86 prosent av kvinnene noen med AIDS. I Zambia, Kenya og Malawi var andelen lavere - fra 68 til 71 prosent, og i Zimbabwe og Sør-Afrika var andelen under 50 prosent til og med i 2002.

Forskerne sier at gode kommunikasjonsnettverk er viktigere enn epidemiens stadium når det gjelder hvorvidt man kjenner noen med AIDS eller ikke.

Situasjonen ligner San Francisco seint på 1980-tallet, da HIV hadde kvelertak på det homoseksuelle miljøet. Den beste indikatoren for adferdsendring var hvorvidt man kjente noen som hadde HIV eller AIDS.

Klar beskjed fra myndighetene

Fra starten kommuniserte ugandiske myndigheter klare advarsler og anbefalinger for forebygging. AIDS var dødelig og krevde at befolkningen holdt seg til én og samme partner. Kondomer var en mindre komponent i den originale strategien. Lokalsamfunnene anerkjente tidlig farene ved sykdommen.

Tiltak som sosial markedsføring av kondombruk, frivillig testing, rådgivning og forbedret behandling av seksuelt overførbare sykdommer kom i stor grad etter den første nedgangen i utbredelsen av HIV.

Fornektelse i andre land

Som kontrast er det flere andre afrikanske land hvor ledere og myndigheter ikke har klart å formidle et troverdig budskap med advarsler og råd, og i mange land har det vært en stor grad av fornektelse av epidemien.

I Sør-Afrika er det for eksempel fortsatt forvirring omkring årsaken til AIDS, og hvor stor trussel denne sykdommen utgjør.

Forskerne sier at det ikke er for sent for andre land å involvere lokalsamfunn i å spre budskapet om HIV og AIDS, så lenge politikere tar høyde for sosiale faktorer som religion og holdninger til kvinner.

Kritikk

Den minkende utbredelsen av HIV i Uganda har som nevnt vært tema for mye debatt, og den nye studien har allerede møtt kritikk.

For eksempel trekkes det fram at man ikke kan anta at sexvaner og utbredelse av HIV automatisk henger sammen. Usanitær medisinsk praksis, som gjenbruk av sprøytespisser, har bidratt til spredningen av viruset i Afrika, og kan ha spilt en rolle i Uganda. Man har også blitt mer forsiktig med håndteringen av blod i helsetjenesten.

Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker frem andre faktorer som tryggere sex og påtrykk for å utsette den seksuelle debuten hos tenåringer. Ifølge WHO har kondombruk økt fra sju prosent i 1990 til mer enn 50 prosent i distriktene og 85 prosent i urbane områder.

Referanse:

R. L. Stoneburner & D. Low-Beer; Population-Level HIV Declines and Behavioral Risk Avoidance in Uganda; Science, 304, s. 714-718; 2004.

Lenker:

Nature: Uganda’s HIV epidemic wanes
UNAIDS: Joint United Nations Programme on HIV/AIDS
WHO: Uganda reverses the tide of HIV/AIDS