Annonse

Fattigdom avler materialisme

Jo fattigere en person er, desto mer materialistisk blir hans eller hennes tankegang.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Feltarbeidet avdekket en markert større vekt på materialistiske verdier i områder preget av fattigdom.

Det mener postdoktor Monica Guillen-Royo ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Guillen har nylig gjennomført tre måneders feltarbeid i Peru, der hun forsket på forskjeller mellom verdier og tilfredsstillelse av menneskelige behov på tvers av sosioøkonomiske grupperinger.

Guillen har funnet klare indikasjoner på en tendens til en markert mindre utbredelse av ikke-materialistiske – eller indre – verdier blant medlemmer av de mindre velstående sosioøkonomiske gruppene hun har studert.

Hun mener at det er viktig å studere indre verdier, slik som det å føle samfunnsmessig fellesskap, akseptere sine begrensninger og sitt potensial, ettersom denne form for verdier er positivt forbundet med psykisk trivsel og bærekraftige handlingsmønstre.

– Fattigere mennesker er mer materialistiske for overlevelsens skyld, kan Guillen fortelle.

– De er avhengige av forskjellige materielle gjenstander for å overleve, og er derfor mer opptatt av dem til enhver tid.

Sosioøkonomiske forskjeller som medvirkende faktor

Peru er et land preget av sosial fragmentering. Det er dårlig kommunikasjon på tvers av skiller skapt av klasse, etnisitet og alder. Sosial ekskludering er utbredt.

Ifølge Guillens forskning gir de fattigere grupperingene uttrykk for enda mindre indre motivasjon når de tilhører samfunn preget av ulikhet.

De sammenligner sin situasjon med den typisk for mennesker med totalt forskjellige forutsetninger og blir dermed enda mindre fornøyd med sin situasjon. Sagt med andre ord påvirker sosioøkonomisk ulikhet evnen til å vektlegge indre verdier i negativ retning.

Guillen delte først ut et spørreskjema med spørsmål om informantenes verdisystemer, livssituasjon og husholdning, før hun inviterte informantene til å delta i workshops. Målet med disse var å finne ut av hvordan informantene mente at deres menneskelige behov bedre kunne tilfredsstilles innen det samfunn de tilhørte.

Resultatet av Guillens feltarbeid består av 500 utfylte spørreskjema fra fem forskjellige distrikter. Tre i Lima, og to i de sentrale Andesfjellene. Hvert distrikt representerte forskjellige sosioøkonomiske grupperinger.

Av de to distriktene i Andesfjellene befant et seg i det regionale senteret Huancayo og det andre i landbruksområdet Huancavelica, anslått til å være en av de aller fattigste delene (departamentos) av landet. Guillen gjennomførte til sammen 15 workshops, tre i hvert distrikt.

Powered by Labrador CMS