Glede driver klimaentusiaster

Deltakere i lokale bevegelser som jobber for mer bærekraftige og klimavennlige samfunn, er først og fremst drevet av glede – ikke av plikt.

Published
Dugnad i matskogen på Landås. (Foto: Lars Ove Kvalbein)
Dugnad i matskogen på Landås. (Foto: Lars Ove Kvalbein)

Om prosjektet

Transition Town på norsk – en strategi for bærekraftig stedsutvikling

Prosjektleder: Telemarksforsking

Prosjektet har fått støtte fra Oslofjordfondet, Miljøverndepartementet, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Framtidens byer Bergen, Framtidens byer Oslo.

Transition Towns er et globalt nettverk av grasrotbevegelser som starter lokale omstillingstiltak for å møte globale utfordringer.

Bevegelsen kjennetegnes av initiativ nedenfra, satsing på kortreist mat, utstrakte innslag av dele- og bytteøkonomi og av at konsum skyves i bakgrunnen til fordel for sosiale fellesskap.

- Typiske tiltak er dyrking av egen mat i byhager, bytteringer, deleringer, sykkelverksteder, reparasjonskvelder, komposteringskurs, ulike matkurs, bydelsfester og fremdyrking av en livsstil der et grønnere forbruk er generelt viktig, sier Per Ingvar Haukeland.

Han er forsker ved Telemarksforsking og leder for et prosjekt som ser på utviklingen av transition towns i Norge.

Sosiale fellesskap viktigere enn konsum

Bakgrunnen for bevegelsen, som startet i den irske fiskelandsbyen Kinsale tidlig på 2000-tallet, er klimakrisen og det deltakerne oppfatter som et samfunn preget av økonomisk ustabilitet og manglende bærekraft.

Fra Kinsale spredte bevegelsen seg til småbyen Totnes i Sørvest-England og videre ut i verden. Den har også kommet til Norge, blant annet ved ”Bærekraftige liv på Landås” i Bergen, ”Omstilling Sagene” i Oslo og en rekke andre avleggere rundt i landet.

- Vi vil belyse hvilket potensial en slik bevegelse kan ha i Norge, hva som motiverer deltakerne, hva de faktisk gjør, hva som er forutsetningene for å lykkes og hvilke effekter bevegelsen har for lokalsamfunnet, sier Haukeland.

Han beskriver sin forskning som deltakende aksjonsforskning. Det innebærer at han er aktivt deltakende i møtet med fenomenet han studerer.

Han kommer med kritiske og konstruktive innspill med basis i forskningsbasert kunnskapsutvikling og sammenstilling av vesentlige erfaringer gjort underveis.

Bærekraftige liv på Landås arrangerer kurs i partering av villsaulam. (Foto: Lars Ove Kvalbein)
Bærekraftige liv på Landås arrangerer kurs i partering av villsaulam. (Foto: Lars Ove Kvalbein)

- I den sammenheng er jeg å betrakte som en kritisk venn for transition town-bevegelsen, en som både har god kjennskap til bevegelsen og som kan bidra med kunnskap og utenfra-perspektiver som kan være nyttige i den videre utviklingen.

- Et eksempel kan være å gjennomføre spørreundersøkelser hos deltakerne, slik vi gjorde på Landås, der vi spurte 700 deltakere om hva som motiverte dem, hva de faktiske gjorde og om effektene av tiltakene. 

- Svarene blir da sammenfattet slik at de lokale initiativtakerne kan spisse sine tiltak til det som motiverer lokalbefolkningen. De kan også formidle de faktiske effektene av ulike tiltak.

- Vi kan også sammenfatte erfaringer fra utlandet, og formidle dette videre til lokale initiativ, forklarer Haukeland.

Lystbetont livsstilsendring

Per Ingvar Haukeland fra Telemarksforsking forsker på utviklingen av Transition Town-bevegelsen i Norge. (Foto: Lars Ove Kvalbein)
Per Ingvar Haukeland fra Telemarksforsking forsker på utviklingen av Transition Town-bevegelsen i Norge. (Foto: Lars Ove Kvalbein)

Haukeland understreker at det som så langt er gjennomført, er et begrenset forprosjekt. Han mener like fullt at undersøkelsen på Landås og en rekke andre besøk og samtaler viser tre interessante trekk ved transition town-initiativene i Norge.

- For det første målbærer deltakerne en gledesbetont livsstilsendring. Selv om klimakrisen ligger her som et tydelig globalt bakteppe, er det først og fremst glede og en lystbetont vilje til endring som driver deltakerne.

- Mange gir uttrykk for at de vokser som mennesker og slett ikke føler egne livsstilsendringer som en plikt eller noe de er pålagt.

Det andre tydelige trekket er det Haukeland beskriver som en ”integrert tilnærming til lokal omstilling”:

- Initiativene bygger på frivillighet, noe som er helt avgjørende for å skape lokal forankring, men det jobbes samtidig på tvers av ulike sektorer lokalt. Det samarbeides med ulike etater i kommunen, det jobbes med lokalt næringsliv og det samarbeides med forsknings- og andre kompetansemiljøer, sier Haukeland.

Det tredje sentrale poenget, er effekten de ulike omstillingsinitiativene har på lokalsamfunnet. Deltakerne gir klart uttrykk for at det gir en god følelse å jobbe sammen for klimavennlig omstilling på det stedet der man bor.

Ifølge Haukeland er det heller ikke bare klima eller miljø som står i fokus:

- Det er også en bevegelse som fremmer sosiale verdier, som fellesskap og samhold; kulturelle verdier, som identitet og stolthet; og økonomiske verdier i form av enklere, smartere og grønnere midler og produkter.

Bærekraftig i Bergen

Lokale norske bærekraftsinitiativ står særlig sterkt på Landås i Bergen, der organisasjonen ”Bærekraftige liv på Landås” ble etablert for noen år siden.

Organisasjonen ønsker å inspirere til lavere forbruk, naturvennlige handlinger, solidaritet i klimautfordringen og gode fellesskapsløsninger.

- På Landås har mange hundre mennesker engasjert seg, og vi ser at initiativene virker i den forstand at de både skaper glede, engasjement og sosialt felleskap og bidrar til at miljøvennlige handlinger i hverdagslivet blir mer utbredt.

- Bevegelsen har nå spredt seg videre til flere andre bydeler i Bergen, sier Haukeland.

Spørreundersøkelsen Haukeland har gjennomført på Landås, viser at sosiale motiver og miljøhensyn er aller viktigst for folks deltakelse.

- Man ønsker å engasjere seg for nærmiljøet og bli del av et lokalt fellesskap. På Landås ser vi at bærekraftbevegelsen har vært svært viktig for utvikling og styrking av en lokal identitet. Mange er svært stolte av at det ”skjer ting på Landås”.

- Dette går også hånd i hånd med en bevisstgjøring hos den enkelte. Mange opplever at for å lykkes i kampen mot klimakrisen, må det en indre omstilling til hos hver enkelt av oss. Mahatma Gandhi sa en gang at ’du må selv bli den endringen du ønsker i verden’, og det er fristende å legge til ’der du bor’,” sier Haukeland.

Så mange som 800-900 mennesker deltok på den forrige Landåsfestivalen som ble arrangert av Bærekraftige liv på Landås, og nesten 100 landåsboere oppgir at de har vært med på å arrangere ulike tiltak; fra felles vedhogst til juleverksted og redesign av klær.

[gallery:1]

- På lengre sikt tror jeg nok at økonomiske motiver også kan bli viktig for å øke oppslutningen om ulike transition town-initiativ.

- Når flere oppdager de økonomiske gevinstene ved blant annet å dyrke egen mat, etterisolere hus, sette opp solcellepaneler og bytte i stedet for å kjøpe, øker det bevegelsens potensial på sikt, mener Haukeland.

Samspillseeffekter

Forskeren ser også en del utfordringer for transition town-bevegelsen:

- Mange lokale initiativ bærer tydelige transition town-kjennetegn uten at deltakerne nødvendigvis oppfatter seg som en del av denne bevegelsen.

- Jeg tror det hadde vært en styrke for bærekraftig stedsutvikling om man i større grad kunne samle disse initiativene under én paraply. Da blir det lettere å dra nytte av hverandres erfaringer.

Haukeland mener også at vellykket utvikling av bærekraftige lokalsamfunn forutsetter et noe tettere samspill mellom frivillige initiativ og andre krefter:

- Vi i kompetansesektoren kan bidra med kunnskapsutvikling og forslag til fruktbare veier videre. Næringslivet kan bidra med overgang til grønn teknologi og flere kortreiste initiativ, og offentlig sektor kan bidra på mange måter, blant annet ved å tilby grøntarealer og opprette tilretteleggerfunksjoner.

- Selv om dette er en grasrotbevegelse og man må ta vare på frivilligheten, hadde det vært på sin plass med en nasjonal tilrettelegging for transition towns. Det kan bidra til å styrke lokal oppslutning om nødvendig klimaomstilling.

- Og det hadde samtidig gitt en viktig støtte til de mange lokale ildsjelene i bevegelsen, mener Haukeland.