– Gjenbruk er bra for miljøet. Ved å dele bruktklær forlenger vi bruken av klær. Og det å få lengre brukstid på klærne er det viktigste vi kan gjøre for å få miljøbelastningen for klesforbruket ned, sier seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO på OsloMet.

– Mer kunnskap om hvorfor vi tar disse valgene er derfor viktig, påpeker hun.

Hun og SIFO-forsker Kirsi Laitala har spurt rundt 1000 kvinner og menn om hva som motiverer oss til gjenbruk, og hva som er grunnene til at vi ikke ønsker å bruke og arve hverandres klær.

De viktigste argumentene for folk som velger brukte klær, er økonomi, miljø og det å finne unike plagg.

– Oppmerksomheten rundt bruktklær er stor. Samtidig har også mengden brukte klær vokst svært raskt, sier Klepp.

Føles urene

Men mange er skeptiske til bruktklær. I undersøkelsen kunne de som ikke hadde kjøpt eller fått brukte klær, nevne flere grunner til hvorfor de ikke hadde gjort det.

Det kom da fram at 26 prosent ikke liker å bruke andres gamle ting. 13 prosent svarte at klærne føles urene, og ni prosent liker ikke lukten av gammelt tøy.

Til tross for at de unge er blant de som kjøper og mottar mest brukte klær, var det også de mellom 18 og 24 år som var mest opptatt av disse grunnene. Hele halvparten av de unge som bare bruker nye klær, svarte at de ikke liker å bruke andres gamle ting. 35 prosent svarte at klærne føles urene.

Ifølge en tidligere SIFO-undersøkelse i 2012, var det 59 prosent av befolkningen som verken hadde kjøpt eller fått brukte klær i løpet av de to siste årene.

Deler sengetøy på hoteller

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp undrer seg over at så mange bruker hygiene som et argument for å ikke bruke andres klær.

– Det er ganske morsomt, for det er jo faktisk slik at vi deler utrolig mye med andre mennesker – som for eksempel sengetøy. På hoteller deler vi sengetøy med tusenvis av andre mennesker som vi aldri har møtt før, sier Klepp.

– Og sengetøy kommer tett på kroppen. Vi deler hotellsengene – med puter, dyner og sengetøy, og dette er det nesten ingen som har problemer med. Hotellsengetøy og klær vaskes jo uansett mellom hver bruker, tilføyer hun.

Hvorfor tenker du at du kan sove i samme sengetøy som andre, men ikke dele klær som andre har brukt? Det synes forskeren er interessant.

Klær handler også om relasjoner

– De fleste tenker at de deler klær av miljøhensyn og økonomiske grunner, men det er også andre faktorer som vi kanskje glemmer, påpeker Klepp.

Hun legger til at klær også har noe med følelser å gjøre. Det handler om bånd mellom mennesker. Både negativt og positivt.

– Det gjelder jo ikke bare klær, men også hus. Hvis du vet hvem som har vært eieren før, så har det en stor betydning for noen.

Kjøp av kjendisers brukte klær er et eksempel på at den tidligere eieren gir plagget en høyere økonomisk verdi.

– Båndene kan være ønsket eller uønskede. Det går begge veier, forklarer hun.

Les også denne saken fra OsloMet:

Kan passive forbrukere redde kloden?

Populært med byttekvelder

Det finnes ulike måter som gjenbruk av klær kan foregå på. Her er noen eksempler:

• Gjenbruk av klær forgår privat i form av å låne, «stjele», dele og arve klær. Arv er særlig viktig for barneklær og er en godt etablert delingsform.
• Låne og «stjele» er mest vanlig mellom kvinnelige nære slektninger som søsken og mor og datter.
• Populært i den senere tid har vært byttekvelder, hvor en mindre gruppe kvinner som kjenner hverandre, har med klær og bytter seg imellom.
• Gjenbruk forgår også organisert gjennom foreninger, for eksempel med idrettslag som arrangerer bytte- og salgskvelder for klær og utstyr.
• Salg av brukte klær i Norge er mindre vanlig enn gjenbruk privat. Innsamling av brukte klær går hovedsakelig til eksport og selges i fattige land.
• I Norge foregår salg av brukte klær i bruktbutikker (flest eid av Fretex og Uff) og på nett (størst er Finn.no) og loppemarkeder.

Referanse:

Laitala, Kirsi og Klepp, Ingun Grimstad: Motivations for and against second-hand clothing acquisition. Clothing Cultures. 2018. doi: 10.1386/cc.5.2.247_1. Sammendrag.