Ifølge FN går en tredjedel av jordas matproduksjon til spille, mens ti prosent av menneskeheten sulter. Et av bærekraftmålene er å halvere verdens matsvinn innen 2030.

Den norske regjeringen og matvarebransjen inngått i 2017 en avtale som skal oppfylle dette målet.

Da NTNU-studentene Hanna Sollie Storaker og Ingrid Vold skulle skrive masteroppgave, ville de se om digitale løsninger kunne hjelpe.

Tallene lå allerede klare: Det årlige matsvinnet i Norge er 355 000 tonn, hvorav dagligvarehandelen står for 75 000 tonn.

Nå foreslår masterstudentene at butikkene tar i bruk et nytt strekkodesystem der det også er mulig å registrere utgått-dato. Da kan butikkene få full oversikt over datostemplingene, noe som igjen kan gi dem mer kontroll over matsvinnet.

Tungvint system for kasting

De to NTNU-studentene ble overrasket da de fikk innsyn i butikkenes rutiner.

– Det var uventet mye manuell jobbing, forteller Hanna Sollie Storaker.

– Butikkene hadde mange digitale systemer, men ikke for dette. De første vi besøkte brukte manuelle datobøker. Hver dag gikk ansatte gjennom butikken for å plukke ut varer som gikk ut på dato. Tungvint og arbeidskrevende, sier hun.

Strekkode med utløpsdato

Storaker og Vold foreslår en enkel løsning for å redusere svinnet: Legg utløpsdato inn i varens strekkode.

Når vareinformasjonen – med datering – skannes inn på vei inn i butikken, vil de ansatte til enhver tid vite utløpsdatoene, uten manuell sjekk. Jobben vil da kunne forenkles kraftig, mener studentene.

Varene som nærmer seg grensen, kan lett finnes igjen og selges til reduserte priser, eller gis bort.

Butikken kan i tillegg gjøre det enda enklere og legge inn en automatisk rabattering i kassen for varer som nærmer seg utløpsdatoen.

Trenger andre strekkoder

Standarden for strekkoder i Norge kalles EAN-13. Den har streker og 13 tall. Koden viser produsent og egenarten ved varen – om det er en énliter lettmelk, eller en toliter helmelk, for eksempel.

Problemet er at denne varianten av strekkoder ikke har mulighet for å legge inn informasjon om utløpsdatoer. Men slike strekkoder finnes. Global Standards One (GS1), organisasjonen som lager standarder for handel globalt, har også typer som har kapasitet til å kode utløpsdatoer.

I 2019 innfører EU blant annet strekkodemerking av medisiner med holdbarhetsdato og randomisert serienummer for å hindre bruk av falske medisiner.

NTNU-studentene mener en lignende standard bør innføres for matvarer.

Utgåtte varer kan gis bort

Mange butikker har avtaler med veldedige organisasjoner og matsentraler som tar imot varer som nærmer seg utløpsdato, eller har passert «best før»-merkingen.

I Trondheim undersøkte studentene hvordan dette fungerte med en avtale mellom Rema og Kirkens Bymisjon, og Matsentralen og flere butikker.

Ifølge studentenes kartlegging er mindre enn halvparten av dagligvarebutikkene med i slike ordninger. Et problem for mottakerne er at de vet lite om hva de kommer til å få. Det gjør det vanskelig å planlegge og utnytte varene maksimalt.

Her er det logistikken som er hovedproblemet, mener masterstudentene.

– Det er vanskelig å få på plass effektive ordninger med henting av varer i butikk og lagring hos veldedige organisasjoner. Kjøling er en utfordring, og det må fungere trygt. I dag er slike ordninger avhengig av at de som driver butikken prioriterer å ta ekstraarbeidet, og at samarbeidet mellom butikkene og mottakerne fungerer bra.

Kanskje er dette lettere å få til i byene enn i distriktene, mener hun.

Studentene har også forslag til hvordan innsamlingen av utgående varer kan forenkles:

Roboter som svinser rundt i butikken og plukker ned fra hyllene. Transporten ut til matsentraler eller veldedige organisasjoner kan i framtida også forenkles ved hjelp av droner, ser de for seg.

Matkastelov kommer

Frankrike og Italia har innført lover mot kasting av mat. Storaker og Vold er glad for at en slik lov er under utredning også i Norge.

– Butikkene tvinges til å gjøre noe. Om det er riktig å gå så langt som i Frankrike som har forbud mot kasting, er jeg usikker på. En matkastelov bør uansett oppfordre til utvikling av digitale løsninger for å redusere svinn, sier Ingrid Vold.

Forbrukere er verst

Verdien av matsvinnet fra matindustrien og dagligvarehandelen er seks milliarder kroner årlig. Mye penger, men småtterier mot det vi som forbrukere står for. Årlig kaster husholdningene nærmere 220 000 tonn, tre ganger mer enn dagligvarehandelen.

Storaker og Vold tror datomerking i strekkoden også kan redusere matkastingen i hjemmene.

– Et smart kjøleskap hjemme med skannefunksjon, kan lese varens strekkode. Så vil kjøleskapet varsle at det er på tide å lage taco for å bruke opp kjøttdeigen som nærmer seg siste forbruksdag. Hadde varen hatt en liten RFID-brikke og kjøleskapet en leser, kunne registreringen skjedd automatisk. Men foreløpig er en brikke på hver vare for dyrt, og kanskje ikke særlig miljøvennlig, sier Storaker.