Det finnes ulike typer innovasjon.

Forbedring eller endring i et eksisterende produkt kalles gjerne inkrementell innovasjon. Det er mest av denne formen for innovasjon i matnæringene.

Så har vi radikal innovasjon. Dette er å skape nye produkter eller endre hele systemer. Svein Grimsby har i arbeidet med sin doktorgrad valgt å studere de radikale innovasjonene i matnæringene.

Åpen innovasjon i norsk kornbransje

Han har undersøkt effektene av prosjektet Åpen innovasjon i norsk cerealbransje. Denne bransjen produserer mat som frokostblandinger og knekkebrød. Har åpne innovasjonsprosesser vært en viktig faktor for å lykkes med radikal innovasjon her?

Forskningsprosjektet pågikk fra 2010 til 2011. Både representanter fra hele verdikjeden for korn og myndigheter var deltakere.

Grimsby har også studert søknadene til EUs Novel Food-regelverk, som krever at alle nye typer av mat må godkjennes.

– Jeg har funnet at det er en sammenheng mellom suksess og hvor åpne og samhandlingsorienterte bedrifter er seg imellom i sine innovasjonsprosesser. Åpen innovasjon fungerer best når bedriftene har gjensidig tillit til hverandre, er omtrent like store og ikke konkurrerer om de samme kundene, sier Sveinung Grimsby.

Utviklet kvalitetsknekkebrød

En av ideene fra det åpne innovasjonsprosjektet var å utvikle et lekkert knekkebrød som ikke smuler, for industriell produksjon.

Det virker kanskje ikke som en nyhet, men da ideen ble lansert for ti år siden fantes ikke industrielt produsert kvalitetsknekkebrød. Enkelte håndverksbakerier solgte varianter av den typen knekkebrød. Folk delte private oppskrifter i sosiale medier.

Kvalitetsknekkebrødet var en av 17 ideer i det åpne innovasjonsprosjektet.

– Flere av de 17 ideene har blitt til egne produktkategorier. Kvalitetsknekkebrødet er den med størst suksess. Nå selges disse knekkebrødene på innenlands og utenlands, og verdiskapingen på disse er høyere enn for ordinære knekkebrød. Verdien av salget har doblet seg, mens volumet har økt med 25 prosent, forteller Sveinung Grimsby.

Regelverk kan dempe innovasjonstakten

Samarbeid med forskningsmiljøer er sentralt for bedriftene som så langt har søkt om novel food-godkjenning for nye produkter.

I forskningsprosjektet iNOBox ved Nofima ser forskere på både teknologi og marked for å finne løsninger for smart matproduksjon av høy kvalitet. De undersøker hvordan helt nye prosesser i matindustrien også kan lede bedrifter inn i en «novel food-kategori». Målet er at sluttprodukter fra slike nye prosess er gode nok til å bli godkjent av EU og EFSA sitt mattilsyn.

Matprodukter som ikke er konsumert i EU før mai 1997, kategoriseres som «novel food». Slik mat må ha godkjenning før den kan selges. I løpet av de første 20 årene med ordningen ble bare 128 produkter godkjent i hele EU. Gjennomsnittlig har det gått 3,8 år fra starten på søknadsprosessen til godkjenningen har vært på plass.

Dette kan nok være en av årsakene til et beskjedent antall søknader.

Gode ideer blir offentlig tilgjengelig informasjon

En annen grunn til lave søknadstall antas å være at søkerne er nødt til å gi fra seg mye informasjon om produktet og utviklingsprosessen. Det har åpnet for at andre bedrifter kan snappe opp og videreutvikle gode ideer.

En tredje grunn er at søknadsprosessen var svært rigid. Regelverket ble derfor endret i 2018.

– Funnene fra mine studier tyder på at det tidligere svært så rigide novel food-regelverket i realiteten var et hinder for innovasjon i matnæringene. Dette har blitt bedre. Fortsatt gjenstår problemet med at mye informasjon gjøres offentlig tilgjengelig slik at det kan være mer lønnsomt å kopiere andres gode ideer enn å komme frem til egne, sier forskeren.

I åpne innovasjonsprosjekter er man åpne med de andre deltakerne i prosjektet, men ikke ut mot alle og enhver.

– Patenter har dermed blitt viktigere, forklarer Sveinung Grimsby.

Åpen innovasjon er en viktig faktor

– Samarbeid med leverandører, kunder og forskningsmiljøer spiller en viktig rolle i innovasjonsprosessene, noe Grimsbys studier viser, forteller seniorforsker og veileder Cathrine Finne Kure.

Grimsbys studier viser at åpne innovasjonsprosesser bidrar til å bygge gjensidig tillit og bedre samarbeid mellom de ulike deltakerne.

– Lærdommen er at mataktørene lykkes bedre med innovasjon ved åpenhet og samhandling, kombinert med ulike former for beskyttelse, avslutter Sveinung Grimsby.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER