Fiskebonden ble heltidsfisker, vi fikk den havgående fiskeflåten, ferdigmatindustrien, supermarkedene, et mer variert kosthold, mindre salt i maten – og frossenkaka som mor hadde liggende på vent i tilfelle det kom kaffebesøk.

Selv om alt dette var resultater av mange og sammensatte utviklingsprosesser, kan alt sammen på en eller annen måte knyttes til dypfryseren.

En gruppe teknologihistorikere ved NTNU har brukt noe så anonymt, vanlig, kjedelig og utbredt som hjemmefryseren de fleste av oss har, til å studere norsk samfunnsendring i etterkrigstiden.

Gerhardsen og USA

De har undersøkt hvordan nedfrysing som konserveringsteknologi ble innført i Norge, hvilke aktører som var viktige, og hvilke konsekvenser dypfrysingen fikk i et større kulturelt perspektiv.

For Gerhardsen-epokens Norge var USA et stort ideal og et forbilde både for industriledere og politikere. Slik var det også i andre europeiske land.

Forskningsprosjektet «Icing the Norwegian Nation» er derfor del av et større, europeisk prosjekt kalt EUROCRES (se faktaboks).

Dypfrysingskontoret

– I den norske delen av prosjektet har vi valgt å se spesielt på mat, og ikke minst frossenmat. Vi har studert de teknologiene som ble viktige for å hente inn, frakte og bevare maten, forteller professor og prosjektleder Per Østby.

Etter andre verdenskrig var nordmenn skeptiske til nedfryst mat. Det skyldtes delvis at tyskerne bygde gigantiske fryseanlegg for fisk. Dette var mat mange nordmenn hadde erfaring med. Den smakte ikke godt.

Noe måtte gjøres om nordmenn skulle ta i bruk fryseteknologien.

Derfor slo Frionor, Findus og noen fryseboksprodusenter seg samme og etablerte institusjonen med det i dag noe oppsiktsvekkende navnet Dypfrysingskontoret. Som leder greide man ved hjelp av god lønn å få 1950-tallets største NRK-kjendis, Rolf Kirkvaag.

Rolf Kirkvaag ble en misjonær for dypfrysing. Han dro land og strand rundt for å informere husmødre. Bare under en møteserie i 1960 fikk flere enn 22 000 kvinner høre Kirkvaag fortelle om dypfryserens velsignelser.

– Sånn ble Kirkvaag også gjort til en sentral aktør i arbeidet med å skape det moderne Norge, konstaterer Østby.

Stabbur

Fryseboksen var fra industriens side tenkt som et sted man oppbevarte frossenvarer laget av de nye industriselskapene Findus og Frionor, etter mønster fra USA.

Slik gikk det ikke.

– I praksis brukte folk fryseboksen som et moderne stabbur. Her samlet man selvplukkede bær og egenfanget fisk. Først etter flere år med egne butikkampanjer hvor frossenvarer lå synlig utstilt i butikkfrysere, forandret folk vaner og flere begynte å kjøpe fryste matvarer.

Dette handlet på 1950- og begynnelsen av 1960-tallet nesten utelukkende om fisk. Frossent kjøtt kom senere.

Da frossenfisken ble etablert som produkt i butikkene, hadde det også sammenheng med oppbyggingen av en norsk havgående fiskeflåte. Vi fikk digre trålerfartøyer og store frossenmatanlegg langs kysten.

Fisk gikk fra å være noe som måtte spises ferskt nær kysten eller nedsaltet, til å bli et tilgjengelig produkt for alle og enhver over hele landet.

Dette fikk igjen konsekvenser for folk i kyst-Norge. Tusener av fiskebønder på Vestlandet og i Nord-Norge ble nå heltidsfiskere. Frossenfisken ga også mange nye arbeidsplasser på land.

Kostholdet forandret

Kostholdsmessig betydde fryseboksen en forandring til det bedre for svært mange. Saltet, røkt og tørket fisk ble gradvis erstattet av frossenfisk. Fisk ble også tilgjengelig for mange flere, året rundt.

Vi begynte å spise mer fisk.

Om dypfryseren gjorde hverdagen enklere for 1950- og 1960-tallets husmødre, vet forskerne for lite om til å kunne uttale seg.

– Men det å kunne ha en nedfrosset kake liggende i fryseren, for å slippe å måtte sette i gang med baking om man ventet besøk, var iallfall noe mange husmødre syntes var greit.

– Reklamebilder for frysebokser forteller oss hvordan hjemmefryseren ble markedsført som et praktisk hjelpemiddel, men også som et symbol på at man levde i et moderne velstandssamfunn.

– Selv om dypfrysingsteknologien var et amerikansk fenomen, ser vi at den i likhet med mye annet vi importerte fra USA, ble brukt på en typisk norsk måte. Amerikanere benyttet fryseboksen til ferdigmat, vi benyttet den til selvbergingshushold og gjør det i stor grad fortsatt.

– Både dypfrysingskulturen, bilkulturen og TV-kulturen har her i landet fått et tydelig norsk preg. Det samme ser vi interessant nok også i andre land som deltar i EUROCORES, forteller Østby.

Sosialdemokratiske frysebokser

De første fryseanleggene i Norge var utpreget sosialdemokratiske. Før folk fikk frysere hjemme, var det nemlig i borettslagskjellere og i egne fryseavdelinger i meierier og butikker at folk fikk adgang til frysebokser.

Ved utgangen av 1950-tallet fantes det 150 000 slik bokser fordelt på 1000 fryseboksanlegg. Det betyr at mer enn 15 prosent av norske hjem leide en fryseboks.

I 1962 tok salget av hjemmefrysere av. Allerede i 1965 eide 250 000 norske husholdninger en egen hjemmefryser.

– Uten innføringen av avbetalingsordninger på 1960-tallet ville ikke fryseboksen så raskt ha blitt folkeeie. Husk at en vanlig fryseboks kostet flere månedslønner for en industriarbeider. Det var avbetaling som banet veien for både TV-apparater og dypfrysere i private hjem.

Kjøleskapet vokser

Teknologihistorikeren peker på at vi i våre dager ser en ny utvikling:

– Frysekjeden fra industri til butikk og videre til hjemmene som vi har hatt i 40 år, er nå i ferd med å bli erstattet av en kjølekjede. I dag vil vi ha ferskere varer. Fryseboksene våre blir mindre, mens kjøleskapene våre vokser.

Lenke:

Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO)