Forskere har utviklet en lyd-alarm som settes på fiskegarnet.

Denne skal skremme sjøpattedyrene bort, sånn at de ikke setter seg i garnet og dør.

Dødskampen kan vare i noen minutter for nisene og i mange uker for de store hvalene, sier Arne Bjørge, forsker ved Havforskningsinstituttet, til Teknisk Ukeblad.

Har vært påbudt lenge i USA

I USA har disse alarmene, eller pingerne som forskerne kaller dem, vært påbudt i noen områder helt siden 1999.

Etter innføringen av dem gikk bifangsten av niser drastisk ned, skriver Bjørge i en epost til forskning.no.

Det betyr at de går i garnet, uten at det er fiskernes hensikt.

Havforskningsinstituttet har beregnet at det dør rundt 3000 niser slik hvert år i Norge.

USA stopper import

Nå har Havforskningsinstituttet gjort forsøk på bruk av slike alarmer på fiskegarn i Norge.

De viser at de reduserer bifangsten med mellom 70 og 100 prosent.

Likevel er det foreløpig ikke noen krav om at norske fiskere skal bruke dette utstyret på garnene.

Det kan det bli.

Etter januar 2022 stopper nemlig USA helt importen av norsk garnfisk hvis vi ikke innfører effektive tiltak for å hindre bifangst.

Skremmer niser, men lokker sel

Lydsignalene har en viss frekvens i faste intervaller.

Det skremmer nisene, men forskerne har slitt mer med steinkobbene.

Disse selene har faktisk blitt tiltrukket av lyden. De har lært seg at den kommer fra et «dekket matfat», som Teknisk Ukeblad skriver. Det resulterte i at tre ganger så mange sel ble tatt i garnet.

Havforskningsinstituttet har benyttet seg av to produsenter av pingere, et amerikansk og et britisk selskap, som er godkjent i USA og i EU.

Etter eksperimenter på garn som fisker etter torsk og breiflabb i Norge har de blitt modifisert.

Frekvensen på pingerne i området med sel er endret til en høyere frekvens, sånn at selen ikke kan høre den.

Problemet bare delvis løst

Men dette bidrar ikke til å løse sel-problemet helt, skriver Bjørge videre.

«Men en gang vi skiftet fra 10 kHz til 70 kHz ble de forhøyede bifangstene av sel borte. Men det er stadig et lavt antall sel som blir fanget. Verden er stadig på jakt etter løsninger som helt kan eliminere problemet med bifangst av sel», skriver Arne Bjørge.

Strenge lover

I USA har de i mange år hatt strenge regler for å bevare sjøpattedyr. Derfor har amerikanske fiskere brukt dette utstyret i mange år allerede.

Men det krever kontroll, mener Bjørge.

Etter innføring av pingerne gikk bifangstene av nise drastisk ned. Men fra 2002–2003 begynte bifangstene å øke igjen.

«Fra 2006 ble det derfor iverksatt informasjons- og kontrollprogrammer, og bifangstene gikk på nytt ned til det lave nivået de hadde etter 1999. Da kontrollene ble iverksatt i 2006, var bare rundt en tredjedel av pingerne virksomme, og noen garn manglet pingere fullstendig. Etter at kontrollene hadde vart en tid, virket rundt 90 prosent av de kontrollerte pingerne.»

Garnfisket tar flest

Nærings- og fiskeridepartementet sier til Teknisk Ukeblad at de ikke vil uttale seg om pingere. De bekrefter imidlertid at alle fiskeri- og havbruksaktiviteter må være godkjente for å kunne eksportere til USA etter 1. januar 2022.

USA på sin side står på at de vil forby import av fisk og fiskeprodukter fra land som ikke gjør like mye som de selv for å dokumentere bifangster av sjøpattedyr.

De norske fiskeriene med aktive redskaper (ringnot, trål og snurrevad) og line har relativt liten risiko for å fange sjøpattedyr. Men stormaskede garn i kystsonen tar hvert år om lag 3000 niser og noen hundre av hver av selartene steinkobbe og havert, mener Bjørge.

Det er altså særlig garnfisket vi må gjøre noe med, mener han.

Teknisk Ukeblad skriver at pingerne koster rundt 850 kroner og at en fisker trenger om lag ti stykker.

Les også fra Forsvarets Forskningsinstitutt

Hvor mye støy tåler dyrene i havet?