Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Praksisen i spillene har gjort at studentene forstår utfordringer i fiskerinæringen bedre.

Studenter blir bedre i fiskeriforvaltning gjennom spill

De forstår teori og problemer bedre enn med tradisjonelle metoder fordi de kan teste ut det de lærer.

– I spill er det mange muligheter for å bruke engasjement, motivasjon, følelser og handlingsrom til å lage læringsopplevelser, sier forsker Jørn Weines.

Sammen med kollegaene i Simfish-prosjektet jobber han med å utvikle nye undervisningsmetoder.

Forsker Jørn Weines.

Spill som simulerer virkelige situasjoner, er en del av forskningen. Prosjektet har tilpasset spill som allerede finnes og laget nye som de har brukt i undervisningen på fiskerikandidatstudiet ved UiT Norges arktiske universitet.

– Studentene kan øve seg på å løse problemer som oppstår i arbeidslivet, samtidig som de forstår teorien bedre, sier Weines.

Simulert feltarbeid for tørre teorifag

I spill får man en blanding av utfordringer, handlinger og tilbakemeldinger, kombinert med at den aktive spillingen i seg selv stimulerer til læring.

Spillene som brukes i undervisningen, er laget for å lære studentene mer om hvordan man skal få til bærekraftig fiskeri og hvordan forvaltningen har utviklet seg.

– Det blir som feltarbeid for ellers litt tørre teorifag, sier Weines.

I et av spillene skal studentene lage en forvaltningsplan for bærekraftig fiskeri. De må velge hvilke lover og regler som skal gjelde, og vurdere hvordan planen påvirker økonomiske, miljømessige og sosiale forhold.

Etter hvert som spillet utarter, blir planen og målsettingene mer komplekse, og spillerne må forholde seg til hvordan innbyggerne i spillverdenen reagerer på det de foreslår.

Gir større forståelse av næringen

Spillene har ifølge Weines engasjert studentene og gjort at de har lært bedre.

Praksisen i spillene har gjort at de forstår utfordringer i næringen bedre. Et eksempel er en student som i starten av spillet, syntes at en egen skatt på fiskeri var bare tull.

– Etter at studentene hadde spilt en stund og fått løst noen problemer, reiser den samme studenten seg og sier: «Folkens. Jeg tror vi må vurdere å innføre fiskeriskatt». Det viser at han har forstått kompleksiteten i de sammensatte problemene i løpet av spillet og er villig til å revurdere standpunktet sitt. Det er mulig han ikke ville gjort dette ved bare å lese, sier Weines.

Et av spillene Jørn Weines og kollegaene har brukt i undervisningen.

Studentene lærer myke ferdigheter av spill

Studentene har ikke lært bare fiskeriforvaltning gjennom å spille. De har også fått øve seg i å løse problemer og i kommunikasjon.

– Studentene sier at samhandlingen med de andre studentene har vært viktig for læringen deres. Spesielt det at de får se hvordan forvaltningsutfordringer kan oppstå i praksis, sier Weines.

Han legger til at studentene også får øvet seg i å tenke kritisk når de i løpet av spillet må vurdere sine holdninger og handlinger.

Det betyr at de får øvet seg i flere såkalte myke ferdigheter som trengs i enhver jobb.

– Vi så noe av myke ferdighet-effektene når studentene brukte spillene, men det kreves mer forskning for å måle hvor mye effekt det har, sier Weines.

Referanse:

Jørn Weines: Game-based learning for marine resource management: Reflections on using games in the Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture. Doktoravhandling ved UiT Norges arktiske universitet, 2021.

Powered by Labrador CMS