Alle oppdrettere har siden akvakulturloven kom i 2005 hatt plikt til å overvåke hvordan utslipp fra anleggene påvirker området under og rundt anlegget, såkalte MOM undersøkelser. Men å artsbestemme og telle dyr som lever på bunnen nær et oppdrettsanlegg, er er en krevende metode som koster mye i tid og penger.

Nye DNA-baserte metoder er billigere og enklere. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) satte derfor i gang et prosjekt som har vært ledet av Jan Pawlowski ved Universitetet i Genève, Sveits. Forskerne har nå utviklet en metode som er basert på miljø-DNA, for rask, sensitiv og kosteffektiv overvåking og evaluering av økologisk status for bunndyrsamfunn under norske oppdrettsanlegg.

Prinsippet for miljø-DNA er at alle levende organismer har en unik genetisk signatur som naturlig lekker ut i miljøet i form av celler, sekreter, avføring eller rester av vev etter reproduksjon og andre spor. Forskere kan påvise en art ved hjelp av enkle prøver som viser artsspesifikke genetiske markører. Disse er unike for hver enkelt art.

Metoden kan i kombinasjon med modellering av utslipp fra oppdrett gjøre det enklere, mer tidsbesparende og nøyaktig å overvåke utslipp fra oppdrett. Kunnskap om miljøforholdene kan bidra til å forbedre levemiljøet for fisk og andre dyr som lever under og rundt anleggene, men også for laksen som trenger et godt miljø for å kunne vokse bra.

Les mer om den nye metoden på nettsidene til FHF

En notis fra FHF

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra FHF?

Flest fisk rømmer på grunn av hull i not