Det er blitt mindre av den forhatte lakselusa i norsk oppdrettslaks, men fortsatt dør det mange fisk. Trolig er en årsak at immunforsvaret svekkes av den tøffe mekaniske lusebehandlingen. (Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix)
Lusebekjempelse en stor påkjenning for laksen
Mengden lakselus er den laveste på flere år, men laksedødeligheten er fortsatt høy, viser en rapport. Tøffe metoder for avlusing kan være årsaken.
Fakta om de viktigste sykdommene på oppdrettsfisk
Pankreassykdom (PD) er fremdeles den alvorligste virussykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. Totalt ble det i 2017 påvist 176 nye tilfeller av pankreassykdom, mot 138 året før. Det er to PD-epidemier i Norge; SAV 3 på Vestlandet og marin SAV 2 nord for Hustadvika i Møre og Romsdal og Trøndelag.
Omfanget av Infeksiøs lakseanemi (ILA) var omtrent på samme nivå som året før. I 2015 og tidligere år, var ILA konsentrert til noen få kjerneområder. Fra 2016 og enda tydeligere i 2017 fordeler utbruddene seg over langt flere fylker. I 2017 ble ILA stadfestet på til sammen 14 lokaliteter (12 i 2016), hvorav en i Rogaland, to i Hordaland, tre i Møre og Romsdal, en i Nord-Trøndelag, to i Nordland, en i Troms og fire i Finnmark.
Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, ble i 2017 funnet på 96 steder, noe som er en liten økning fra fjoråret. Private laboratorier har rapportert 100 påvisninger.
Amøbegjellesykdom – eller amoebic gill disease (AGD) – skyldes den parasittiske amøben Paramoeba perurans. Amøben ble også i år påvist gjennom hele året fra Agder til Nordland og utviklingen fulgte samme mønster som i 2015 og 2016. Tross alvorlige enkeltepisoder har ikke denne parasitten til nå hatt den dramatiske sykdomsutviklingen en fryktet.
Dårlig gjellehelse for laks i sjøvann er et stort og økende problem særlig på Vestlandet, Nord-Vestlandet og Midt-Norge.
(Kilde: Fiskehelserapporten 2017 fra Veterinærinstituttet)
Veterinærinstituttet legger torsdag fram Fiskehelserapporten, og det er langt fra noen friskmelding av norsk oppdrettslaks. Lusenivået var riktignok lavere i 2017 enn i årene fra 2012 til 2016. Men samtidig ble det rapportert et svinn på 53 millioner laks, det samme som året før. Svinnet er hovedsakelig død fisk.
– Oppdrettsnæringen har greid å holde noe bedre kontroll med lusenivåene, særlig utover høsten når det pleier å være høyest. Det er bra for oppdrettslaksen, næringen og villfisken med lave lusetall. Paradoksalt nok kan metodene som brukes til å holde lusetallene nede være skadelige for fisken, sier fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Oppdretterne går mer og mer bort fra medikamenter, som lusa er blitt immun mot, og til mekaniske metoder for å fjerne laksen, som spyling og børsting. Men disse metodene er tøffe for fisken, dermed kan de dø av sykdommer som de ellers ville klart å leve med, forklarer Hjeltnes.
Syk hjelper
En annen metode, bruk av annen fisk som spiser lus, er skånsom for laksen, men rensefisken er selv svært utsatt for sykdom.
– Dødeligheten er stor, og det er betydelige velferdsutfordringer knyttet til bruk av rensefisk, heter det i rapporten.
Det er en økning av andre sykdommer som pankreassykdom og hjertesprekk, mens virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) er omtrent på samme nivå som året før. Utbruddene av ILA har imidlertid spredt seg til flere fylker enn før. Årsaken er ikke nødvendigvis smitte. Det kan skyldes at en harmløs form av viruset muterer lokalt og blir sykdomsfremkallende, påpeker Hjeltnes. Hvorfor dette skjer er det lite kunnskap om.
Forskjeller mellom anlegg
Hjeltnes avviser at omfanget av sykdommer, og tapstallene som rapporten dokumenterer, viser at næringen ikke er bærekraftig.
– Det kan se ut som et helsvart bilde, men det er det ikke. Gjennomsnittlige tapstall er høye, men bak tallene vil du se at det er forskjeller mellom fylker, og det er forskjeller mellom enkeltoppdrettere og enkeltanlegg. Det viser at det er mulig å gjøre noe med det, sier Hjeltnes.
Hjeltnes mener det er et «indre trøkk» i bransjen for å finne løsninger på særlig luseproblemet.
– Jeg syns jeg har merket at næringen de siste årene blir mer og mer opptatt av det, fordi sykdom betyr tap. Med laksepriser på vei ned og hardere konkurranse må man få ned kostnadene. Næringen er absolutt med på laget, sier fagdirektøren.
Hun bekrefter at andre sykdommer kommer i skyggen av lusa og ønsker seg krav om innrapportering av flere sykdommer, for eksempel hjerte- og skjelettmuskelbetennelse. Denne er ikke dødelig i seg selv, men kan være en sykdom laksen tåler dårlig når den blir utsatt for stressende lusebehandling.
