Lakselushunn med eggstrenger. (Foto: Trygve Poppe)
Lakselushunn med eggstrenger. (Foto: Trygve Poppe)

Reduserer luseproblem med helsekost

Helsekost gjør at slimet til laksen beskytter bedre mot lakselus.

Publisert

Fiskeoppdrettsnæringens største problem har vært og vil i overskuelig fremtid være lakselusa Lepeophteirus salmonis.

Lakselusa lever naturlig i havet. Når antallet vertsfisker øker, øker også mengde lus. I laksemerdene er det tett i tett med laks og dermed også gode forhold for den fryktede lakseparasitten.

Parasitten kan skade laksen og føre til infeksjoner. Derfor står det høyt på dagsordenen i oppdrettsnæringen å bekjempe den.

Næringen er underlagt streng kontroll som inkluderer hyppige lusetellinger. Det finnes lusemidler på markedet, men lusa har en tendens til å bygge opp resistens mot midlene slik at effekten taper seg eller blir borte.

– Vi har valgt å undersøke slimet på fisken. Fiskeslimet representerer en barriere mot ytre påvirkninger og inneholder en rekke immunrelaterte komponenter, enzymer og antibakterielle stoffer.

– Målet har vært å avdekke hvilke fôrsammensetninger som påvirker slimsammensetningen slik at fisken øker sin motstandsdyktighet mot lakselus og andre påvirkninger, forteller seniorforsker Fiona Provan ved IRIS Biomiljø.

Må variere virkemidlene

Skretting produserer fiskefôr til mer enn 50 arter og er til stede i store deler av verden. Konsernet er en del av nederlandske Nutreco.

På forskningsstasjonen sin på Lerang gjør Skretting forsøkene sine. Der startet selskapet i 2011 sin egen luselab. På laben forsker de direkte på lusa og på lusas liv på vertsfisken.

– Ideelt sett vil vi unngå bruk av kjemiske lusemidler. Derfor må vi også ty til andre virkemidler. Forebygging er rimelig og effektfullt. I forebyggingsarbeid jobber næringen med å redusere stress for fisken, ha rene merder og avle frem fisk som er mer resistent mot lus, forklarer forsker Linda Jensen i Skretting.

– Vi slipper også rensefisker, inkludert leppefisk og raringen rognkjeks, ut i merdene så de kan spise lusa. Fôr med visse funksjonelle ingredienser er ikke helt nytt som virkemiddel.

– Forskningen vår viser imidlertid hva som skjer med fiskens slim ved ulike fôrtyper. Vi har fått til en reduksjon på rundt 20 prosent i lusemengden ved hjelp av denne type fiskehelsekost, sier hun.

Testet mange dietter

Fôr for forskningsformål blir produsert på Skretting sin fabrikk på Hillevåg. Frem til nå har forskerne testet cirka 30 ulike dietter. Laksen går på dietten i rundt fire uker før forskerne slipper lusa løs i karene i stadiet i livssyklusen hvor lusa fester seg på fisk.

For å kunne si noe om fiskeslimet påvirkes av fôret, så må du nødvendigvis ha kjennskap til fiskeslimets førtilstand.

– Vi har kartlagt over 500 ulike proteiner i slimet og i tillegg samlet mye bakgrunnsinformasjon rundt hvordan lusa påvirker slimproduksjonen hos fisk, sier Provan.

Fisken i karene på Lerang forskningsstasjon har et infeksjonsnivå på i gjennomsnitt 10–20 lus hver, noe som er et rimelig høyt lusenivå. Forskerne fant frem til proteiner som var involvert i immunrespons og stressrespons. Med to av helsekostfôrene ble reduksjonen i lusemengden cirka 20 prosent.

– Sammen med andre virkemidler er dette et vesentlig bidrag som kan redusere lakselus i merdene, sier Provan.