Omega-3 fra havet, de lange omega-3-fettsyrene, er ettertraktet både for mennesker og fisk. Men på grunn av stadig større etterspørsel blir det mindre av den. 

Fisk fra havet er den suverent viktigste kilden til omega-3-fett. Den brukes både i fôr til fisk og dyr og i økende grad til helsekost.

Det finnes andre kilder til marint omega-3, men foreløpig ingen i så store volum at det riktig monner. For oppdrettsnæringen er dette et problem. De rapporterer at mangelen på omega-3 er et av de største langsiktige hindrene for å vokse som næring.

Mangelen har ført til at det er mindre omega-3 i laksefileten enn tidligere.

• Les også: Laksen skal lage mer av det sunne omega-3-fettet

Som en helsepille for fisk

Det finnes to typer omega-3-fettsyrer i kosten: planteomega-3 og marint omega-3. Den første kalles korte omega-3-fettsyrer og finnes først og fremst i planter og dyr fra landbruket. De lange omega-3-fettsyrene finnes i fisk og sjømat og kalles altså marint omega-3. Det er altså denne typen det er mindre av. 

– Innholdet av marint omega-3 i laksefileten har gått ned de siste årene, men fortsatt inneholder oppdrettslaks nok til å være en viktig kilde til marint omega-3 i kosten vår, sier forsker Nini Sissener ved Nifes.

Men for fisken kan lite omega-3 være en helserisiko. Laksen har behov for de lange marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å bevare en god helse. Disse omega-3-fettsyrene er kjent for å påvirke utviklingen av synet og for god vekst. De er trolig også viktige for immunforsvaret hos fisken.

Vi mennesker kan kompensere for lavt omega-3-inntak med å ta kosttilskudd. For fisken er det ikke like enkelt. Den spiser det fôret den får servert, og oppdretteren har ansvaret for å sørge for et kosthold som holder fisken frisk og sunn, slik bonden er ansvarlig for kuene i fjøset.

Omega-3 er rene helsepillen for fisken også, men siden det er mangel på omega-3 i markedet, er det ikke ønskelig å bruke mer i fôret enn nødvendig. Det er myndigheter, forskere og oppdrettere stort sett enige om. Og derfor foregår det mye forskning på dette området.

Laksen kan bli syk

Forskere ved Nofima og Nifes har gått gjennom tidligere forskning om hva som bør være et trygt lavt innhold av marint omega-3 i fôr til oppdrettslaks, og som samtidig er nok for at fisken skal ha god helse.

Resultatene foreligger nå i en ny rapport.

Det er foreløpig mye som er usikkert. Men forskerne vet at det må være mer enn én prosent marint omega-3 i fôret under ideelle oppdrettsbetingelser. I kar med sjøvann på land er det ifølge forskerne trygt for laksen å ha over én prosent marint omega-3 i fôret, mens situasjonen er mer uklar for laks som lever i merder i sjøen.

Så langt viser langtidsforsøk i merdene at 1,6 prosent omega-3 eller mer verken reduserer veksten eller øker dødeligheten hos laksen.

– De varierende miljøforholdene i sjøen gjør at flere faktorer spiller inn på laksens behov for marint omega-3. Det betyr at selv om et nivå kan være godt nok for fisken under gode oppdrettsbetingelser, kan den trenge mer omega-3 under krevende miljøforhold, sier forsker Bente Ruyter i Nofima.

Innholdet i dagens kommersielle fôr varierer, men alle ligger høyt over én prosent.

• Les mer: Sild er enda sunnere enn du trodde

Forskerne ved Nofima og Nifes har gjennomført flere forsøk med laks i sjøen der de har testet ulike nivåer og sett konsekvensene av for lite omega-3. 

For lite omega-3 ser ut til å føre til at laksen tåler mindre og mer utsatt for å utvikle virussykdommer. Sammensetningen av fettet i fôret påvirker også hvordan fettet fordeler seg i kroppen til laksen, og det kan påvirke sykdomsforløpet under virusinfeksjoner. I verste fall kan laksens generelle helse svekkes og færre fisk overlever livet i oppdrett.

Forskerne vet altså en hel del om risikoen ved å gi laksen for lite omega-3. Men hvordan laksen tar opp, omsetter og lagrer omega-3, er avhengig av biologien og miljøet den lever i. 

Trenger mer kunnskap

Parallelt med dette arbeidet foregår en intens jakt på flere kilder til marint omega-3. Gjærsopp, alger og avl på laksens egen evne til å omdanne fettsyrer fra planter til marint omega-3, kan bidra til å forsyne fremtidens matfat med mer omega-3.

Noe av det forskerne trenger å vite mer om er blant annet hvordan samspillet mellom lite omega-3 og fett i leveren påvirker immunforsvaret hos laksen. De trenger også dypere kunnskap om mekanismene for hvordan laksen tar opp, omsetter og lagrer antioksidanten astaxanthin, som gir farge til fileten, og om samspillet mellom miljø, stress og fôr.

Forskerne vil også ha svar på hvor godt laksen tåler ulike typer stress når den får mye omega-6 fra planter som erstatning for marint omega-3.

– Vi har startet et dypdykk i temaet og har en lang vei foran oss, avslutter Ruyter.

Referanse:

Nini Sissener (prosjektleder) mfl. Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet, rapport fra NIFES og Nofima, 2016.