Biolog Nick Wegner setter inn en sensor i brystfinnemuskulaturen til en laksestørje. Utstyret skal registrere kroppstemperatur mens fisken svømmer rundt i havet.  (Foto: NOAA Fisheries Service)
Biolog Nick Wegner setter inn en sensor i brystfinnemuskulaturen til en laksestørje. Utstyret skal registrere kroppstemperatur mens fisken svømmer rundt i havet. (Foto: NOAA Fisheries Service)

Verdens første varmblodige fisk er funnet

Den store, fargerike laksestørja har nettopp blitt utnevnt til verdens første varmblodige fisk. 

Published
Den amerikanske marinbiologen Nick Wegner står bak den nye undersøkelsen av laksestørje. Her holder han en av dem.  (Foto: NOAA Fisheries Service)
Den amerikanske marinbiologen Nick Wegner står bak den nye undersøkelsen av laksestørje. Her holder han en av dem. (Foto: NOAA Fisheries Service)

Fakta

Fugler og pattedyr er varmblodige – de kan regulere kroppstemperaturen, slik at den er annerledes enn omgivelsene.

Mennesket holder en kroppstemperatur på om lag 37 grader – selv om det er minusgrader ute.

Fisk og krypdyr er kaldblodige. Det vil si at kroppstemperaturen følger temperaturen i omgivelsene.

En krokodille vil ha en kroppstemperatur på om lag 20 grader hvis vannet er 20 grader.

Tunfisker og enkelte haier er delvis varmblodige: De kan regulere kroppstemperaturen i visse deler av kroppen.

Ny forskning tyder på at laksestørje (Lampris guttatus) kan regulere temperaturen i hele kroppen.

Laksestørja er kjent for å svømme flere hundre meter ned i havet. Vannet er iskaldt der nede, men fisken kan holde kroppen flere grader varmere, viser ny forskning.

– Det er utrolig spennende. Og litt av en overraskelse, sier Tobias Wang, som er professor i dyrefysiologi ved Aarhus Universitet.

Han har ikke vært en del av den nye undersøkelsen, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

Ekstreme evner

Det har vært kjent at tunfisk og visse hai-arter kan regulere temperaturen i enkelte deler av kroppen. Men laksestørja kan holde hele den runde fiskekroppen fem grader varmere enn vannet som omgir den.

Den sølvfargede laksestørja finnes også i våre farvann. Den betraktes som en delikatesse og skjuler seg normalt dypt ned i havet.

Her nede beveger fisker seg ofte langsomt. De ligger på lur etter byttet i stedet for å jakte på det. Men det gjelder altså kanskje ikke laksestørja.

– Jeg trodde dette var langsomme fisker. Men siden den kan holde kroppen varm, kan den være et aktivt rovdyr som jager blekkspruter og beveger seg over store avstander, heter det i en pressemelding fra fiskebiolog Nicholas Wegner, som står bak den nye undersøkelsen.

– Varmblodige dyr kan være mer aktive fordi de kan ta opp mer oksygen. Men vi vet lite om hvordan laksestørja faktisk lever, sier Tobias Wang.

I den nye studien har forskerne observert temperaturen på individer fange ved den amerikanske vestkysten. Forskerne implanterte også termometre på fisker som dykket ned under bølgene.

De var hele tiden omkring fem grader varmere enn omgivelsene – selv der vanntemperaturen lå ned mot åtte grader.

Hode og hjerte holdt seg omkring tre grader varmere enn vannet.

Ikke like varm som oss

På bildet setter forskerne ut en laksestørje utstyrt med sensorer for dybde, vanntemperaturen og kroppstemperatur.  (Foto: NOAA Fisheries Service)
På bildet setter forskerne ut en laksestørje utstyrt med sensorer for dybde, vanntemperaturen og kroppstemperatur. (Foto: NOAA Fisheries Service)

– Fisken er jo ikke varmblodig på samme måte som pattedyr og fugler, hvor temperaturen er henholdsvis 37 og 41 grader. Men det er likevel veldig spennende, sier Tobias Wang.

Han mener det mest spennende spørsmålet er hvordan fisken klarer å holde seg varme.

Forskerne bak undersøkelsen mener det skjer ved aktivitet i dyrets muskler, som er isolert av et tykt lag fett.

Blodet blir varmet opp, men det må ut til gjellene for å ta opp oksygen. Der kommer det ut mot det kalde vannet.

Forskerne mener varmetap fra blodet holdes nede ved et tykt nettverk av blodårer, som fungerer som en varmeveksler. Det varme blodet er på vei til gjellene, mens kaldt blod er på vei tilbake til kroppen.

På veien ledes de to strømmen forbi hverandre. Mye av varmen avgis dermed tilbake til blodet, snarere enn det kalde vannet ved gjellene. Det gjør at varmen holder seg inne i fisken.

– Vi har aldri før sett noe lignende. Det er en kul oppfinnelse som gir disse fiskene en konkurransefordel, uttaler Nicholas Wegner fra NOAA Fisheries Southwest Fisheries Science Center i California.

Mangler beviser

Tobias Wang maner til litt skepsis. Det er mulig de amerikanske forskernes teori er riktig, men det er fortsatt ikke bevist, mener han.

Han er likevel begeistret for den nye oppdagelsen.

– Dette viser jo hvor lite vi vet om mange dyr. Vi har diskutert varmblodighet i 100 år, og så finner vi plutselig en fisk som trodde var varmblodig.

– I et svakt øyeblikk kan man tenke: Gud vet hvor mange andre fisker som oppfører seg annerledes enn vi tror, funderer Wang.

Video: Science Magazine

Referanse:

Nicholas C. Wegner mfl.: Whole-body endothermy in a mesopelagic fish, the opah, Lampris guttatus, 2015, Science, DOI: 10.1126/science.aaa8902 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.