Nylig kunne man lese at høye temperaturer dreper torsk i Skagerrak. Men nå tyder forskning fra Institutt for akvatiske ressurser ved Danmarks tekniske universitet (DTU Aqua) på det motsatte, nemlig at torsk er overraskende varmetolerante. Hvordan henger det sammen?

Prosjektet, som DTU Aqua deltok i, utstyrte 2000 voksne torsk fra åtte forskjellige bestander i det nordøstlige Atlanterhavet med temperaturmålere. Gjennom et år tok målerne hver time temperaturen på det vannet som fiskene befant seg i.

De åtte bestandene er ganske forskjellige. Noen fisker har svømt rundt i vann på nesten tyve grader, mens andre har svømt i vann omkring frysepunktet. Men det betyr ikke at fiskene kan svømme rundt som det passer dem. En torsk fra Nordsjøen, som lever i relativt varmt vann, ville dø av å bli flyttet til det iskalde vannet omkring Island.

Da forskerne begynte å fange fiskene igjen, viste det seg overraskende at torsken faktisk levde i vesentlig varmere vann enn man tidligere hadde antatt.

– Det har vært mye diskusjon om hvilken temperatur som er optimal for torsk. Det studien vår fokuserer på, er yttergrensene for hvor varme og kalde vann torsken kan leve i. Det har overrasket oss hvor mye varme de voksne torskene faktisk tåler og hvor lenge de faktisk er der, sier Ken Haste Andersen, seniorforsker ved DTU Aqua.

Han er en av fire DTU-forskere som har vært med på å utarbeide den internasjonale rapporten som nettopp er blitt publisert i Marine Ecology Progress Series.

Yngelen er i fare

Danmarks Radio skriver i sin artikkel på nettet at «torskene vokser mindre om sommeren i de årene hvor Skagerrak er varmere enn normalt». Det kan være litt vanskelig å regne ut, men faktisk mener forskerne på DTU Aqua det samme.

Det resultatet de har vært med på å komme fram til, viser nemlig at de voksne fiskene er relativt varmetolerante, men at gyteperioden er det tidspunktet hvor torsken er sårbar i forhold til klimaendringer.

Alle bestandene, uansett hvilke temperaturer de normalt befinner seg i, søker mot vann som har en temperatur mellom en og åtte grader når de skal gyte.

– Det betyr at hvis det kommer vesentlige endringer i størrelsen på de områdene hvor torsken kan gyte, så blir bestandene presset, sier Andersen.

Vanskelig å måle klimaets påvirkning

De fleste dyr er tilpasset en bestemt temperatur. Likevel viser det seg at det som teller mest, er tre faktorer: om det er noe å spise, antall rovdyr og mengden av tilgjengelig mat.

– Alle tre faktorer betyr mer enn vannets temperatur. Men det er også vanskelig å si noe om havene, simpelthen fordi vi ikke kan observere dem på samme måte som man for eksempel undersøker fugler, sier Andersen.

- Vi vet for lite om de fiskene vi fanger, er representative. Det gjør det fryktelig vanskelig å finne ut hva som skjer med økosystemene fordi det er et komplisert sammensurium av rovdyr, næringskilder og mye annet, fortsetter han.

Temperaturen er imidlertid med på å bestemme hvor stor torskeynglen blir. Generelt sier man at jo varmere det er, desto bedre er betingelsene deres. Men det kan også bli for varmt.

Viktig resultat

Forskningen får ikke noen direkte innflytelse på fiskeriet, men det kan kanskje være med på å nyansere argumentene. Hvis fiskerne i en debatt hevder at mindre torskebestander skyldes klimaendringene, viser denne forskningen at det ikke er tilfellet.

– Vi er faktisk blant dem som fikk flest av de merkede fiskene tilbake – omkring 40 prosent. Det sier litt om hvor effektivt fiskeriet er i området, og at de unge fiskene kanskje ikke får tid til å utvikle seg, forteller Andersen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Ken Haste Andersen – DTU Aqua

Thermal niche of Atlantic cod Gadus morhua: limits, tolerance and optima – Marine Ecology Progress Series

Climate and population density drive changes in cod body size throughout a century on the Norwegian coast – PNAS. DOI: 10.1073/pnas.1010314108