Under SEAFOODplus-konferansen i Tromsø viste Gundersen hvordan man enkelt kan bruke kveite til enkle og smakfulle middagsretter.

Og han har tro på fremtiden for norsk sjømat på det europeiske markedet.

Baner vei for kongekrabben

Gundersen bruker selv mye kveite når han lager mat på Gastronomisk Institutt, og mye av dette er oppdrettskveite.

Han forteller også at kveite er i ferd med å bli stadig vanligere på menyen på restaurantene, både her hjemme og ellers i Europa.

På den 11. europeiske kokkekonkurransen Bocuse d’Or i Lyon i januar 2007 er det denne gangen valgt kongekrabbe som hovedingrediens.

Gundersen tror dette for alvor kan åpne veien for kjempekrabben inn i det europeiske markedet.

- Krabben er utrolig fin å bearbeide, og kan tilberedes på mange forskjellige måter, forteller han.

Etablert gourmetstatus

Han får støtte av forsker Jens Østli ved Fiskeriforskning, som også tror kongekrabben har et potensial i markedet. Han mener den har alle forutsetninger for å lykkes som et godt sjømatprodukt.

- Kongekrabben er godt betalt og er allerede etablert som gourmetmat på det europeiske kontinentet, sier Østli.

- Eksporten av de nordamerikanske krabbesortene Alaska King Crab og Alaska Snow Crab til Europa åpnet dette markedet for mange år siden, og dette kan vi utnytte, fortsetter han.

Forskeren legger til at Norge også har et konkurransefortrinn som leverandør ved at vi er nærmere markedet og kan levere fersk vare.

Kvoter og fiske

Den norske kvoten for fangst av kongekrabbe er for 2006 på 300 000 individer.

Totalt ble det landet 1500 tonn hel kongekrabbe til norske kjøpere og 516 tonn ble eksportert for salg utenfor Norge.

Fisket etter kongekrabbe utgjorde i 2005 100 millioner kroner i førstehåndsverdi for fiskerne i Finnmark.