Forskere ved NINA har oppdaget at det kun er muslinglarver på ørret i noen elver, men utelukkende på laks i andre, selv om både laks og ørret er tilstede. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
Forskere ved NINA har oppdaget at det kun er muslinglarver på ørret i noen elver, men utelukkende på laks i andre, selv om både laks og ørret er tilstede. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

Elvemuslingen – en kresen haiker

Den fredete elvemuslingen er helt avhengig av ørret eller laks for å bli voksen. Men hvilken av de to artene den velger å haike med er ikke tilfeldig.

Published

Som larve lever elvemuslingen som parasitt på gjellene til laks og ørret. En snill parasitt, vel å merke, for fisken tar ikke skade av å tilby elvemuslingen skyss.

Nå har NINA-forskere oppdaget at det kun er muslinglarver på ørret i noen elver, men utelukkende på laks i andre, selv om både laks og ørret er tilstede.

Denne oppdagelsen fikk forskerne til å sette opp et eksperiment, der de hadde grupper av muslinglarver fra forskjellige elver i kar sammen med både laks og ørret. Bildet var fortsatt det samme: Muslinglarver fra noen elver festet seg bare på gjellene til laks, andre kun på gjellene til ørret.   

Etter å ha studert elvemuslingene i elva, fikk forskerne mistanker om at de hadde med to forskjellige grupper elvemuslinger å gjøre. Det bekreftet DNA-analysene.  (Foto: Jon M. Bjerland)
Etter å ha studert elvemuslingene i elva, fikk forskerne mistanker om at de hadde med to forskjellige grupper elvemuslinger å gjøre. Det bekreftet DNA-analysene. (Foto: Jon M. Bjerland)

- Det at vi finner slike svart-hvitt bilder både i naturen og i eksperimenter gjorde meg overbevist om at det her er snakk om to ulike grupper av elvemusling, sier NINA-forsker Sten Karlsson.
 

To varianter

DNA-analyser bekreftet mistanken. Det betyr at vi har to genetisk forskjellige varianter av elvemuslinger i Norge: ørretmuslinger og laksemuslinger.

Forskerne kan foreløpig ikke si om det egentlig dreier seg om to arter, men forteller at det ser ut til at laksemusling og ørretmusling også kan ha noe forskjellig livssyklus og veksthastighet.

- I hvilken grad krysninger mellom ørretmusling og laksemusling kan få levedyktige avkom, er imidlertid usikkert. Vi må gjøre flere, mer detaljerte DNA-analyser for å kunne svare på det, sier Bjørn Mejdell Larsen, forsker i NINA.

Vertsart viktigere enn hjemsted

Hvilken fiskeart laksemuslingen velger som vert forklarer faktisk mer av den genetiske variasjonen enn det geografiske stedet den kommer fra.

Med skallet som låsemekanisme holder muslinglarvene seg fast i gjellene til fisken gjennom vinteren, til den har utviklet seg til en bitte liten musling som kan slippe seg ned i sanden.  (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
Med skallet som låsemekanisme holder muslinglarvene seg fast i gjellene til fisken gjennom vinteren, til den har utviklet seg til en bitte liten musling som kan slippe seg ned i sanden. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

- Den genetiske forskjellen mellom en laksemusling og en ørretmusling i samme elv er større enn forskjellen mellom en laksemusling på Sørlandet og en laksemusling i Nord-Norge, forteller Larsen.

DNA-analysene avslørte også at det er mye mindre genetisk variasjon innenfor en enkelt populasjon av ørretmuslinger, enn det er innenfor en enkelt populasjon av laksemuslinger.

I Norge har vi fortsatt et stort antall av både ørret- og laksemuslingpopulasjoner. Populasjonene av laksemusling ser imidlertid ut til å klare seg best.

- Det kan ha sammenheng med at den genetiske variasjonen til laksemuslingene er relativt stor, noe som gjør det mulig å tilpasse seg forandringer i miljøet, forklarer Larsen.

Samtidig er det også genetiske forskjeller mellom ulike populasjoner som benytter den samme vertsarten.

DNA-analysene ga ny kunnskap om elvemuslingene som vil bli nyttig for bevaring av arten.  (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
DNA-analysene ga ny kunnskap om elvemuslingene som vil bli nyttig for bevaring av arten. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

- To ørretmuslinger i to naboelver i innlandet kan for eksempel være svært forskjellige. Dette betyr at muslingene er delt opp i mange isolerte populasjoner, og må derfor forvaltes uavhengig av hverandre, forklarer Larsen.

Lakselus påvirker også elvemuslingen

Alt som påvirker vertsfisken, vil påvirke elvemuslingen. Det være seg lakselus, Gyrodactylus salaris, kraftutbygginger eller sur nedbør.

For eksempel er nå Steinkjervassdraget friskmeldt etter en langvarig kamp mot lakselus. Men en mangel på laksunger har ført til at mange årsklasser av elvemuslinger mangler.

- Samtidig som laksebestanden nå tar seg opp igjen, vil bestanden av elvemusling også øke, sier Larsen.

Larsen forteller at i Sverige er de fleste laksemuslingene utdødd på grunn av vannkraftutbygginger som ikke har tatt hensyn til laksen.

Den nye kunnskapen blir en viktig brikke i forvaltning og bevaring av elvemuslingen i Norge i framtida.

- Nøkkelen er å forvalte vassdragene slik at riktig musling blir bevart sammen med riktig fiskeart. Vi må få til en felles forvaltning av fisk og musling, og se artene i sammenheng, konkluderer Larsen.

Referanser:

Karlsson, S.,m.fl.: Host-dependent genetic variation in freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera L.). Hydrobiologia 735: 179-190. 2014

Karsson, S. & Larsen, B.M. Genetiske analyser av elvemusling Margaritifera margaritifera (L.) - et nødvendig verktøy for riktig forvaltning av arten. NINA Rapport 926. 44s. 2013

Karlsson, S., m.fl.: Four methods of nondestructive DNA sampling from freshwater pearl mussels Margaritifera. margaritifera L. (Bivalvia:Unionoida).Freshwater science 32(2): 525-530. 2013