Hvorfor så lang i fjeset? Nå har forskere prøvd å finne svar på hva som er fordelene med å være nettopp det.
Hvorfor så lang i fjeset? Nå har forskere prøvd å finne svar på hva som er fordelene med å være nettopp det.

Hva er fordelene med å ha et hammer-hode?

En ny studie viser at det er ganske vanskelig å komme seg rundt med havets rareste hodeform.

Fra øye til øye måler hammerhaiens hode nesten en meter.

Hvordan er det egentlig å svømme med denne hammeren på tvers av kroppen?

Forskere har nå testet den merkelige hodeformens funksjon i vann. Den gjør det både litt enklere – og litt vanskeligere – for haien å komme seg rundt.

Et hode for jakt

Noen ganger kan det være en fordel å ha en hammer til hode.

De fleste eksperter er enige om at plasseringen av øynene og nesen hjelper rovdyrene i jakten på mat, ifølge New York Times.

De spesielle sanseorganene som kalles elektroreseptorer, er plassert slik at haiene oppfatter nøyaktig hvor byttet befinner seg.

Hammerhaien har faktisk en egen ventil i hodet som forhindrer at vann strømmer inn i nesekammeret og ødelegger de superfølsomme lukteorganene. Les mer om dette i denne saken på forskning.no.

Hammerhodene kan også være effektive våpen, viser det seg. Biologer har faktisk observert en hammerhai bruke hode sitt til å knuse en piggrokke på havbunnen.

Men hvordan er det egentlig å svømme rundt med hammerhode?

Visste du at hammerhaien er ingrediens i en svært populær rett i Kina: haifinnesuppe.
Visste du at hammerhaien er ingrediens i en svært populær rett i Kina: haifinnesuppe.

Som vingene på et fly

En av forskerne bak den nye studien, Glenn R. Parsons fra University of Mississippi, har fulgt med på hammerhaien i over førti år. Han synes haien beveger seg spesielt kvikt – og at den svinger seg raskt.

Kunne dette ha noe med hodeformen å gjøre?

For å teste dette brukte Parsons og kollegaene en metode som er bedre kjent blant fly- og ubåtdesignere.

Teorien var nemlig at hodeformen til haien fungerte som vingene på et fly – at de trosset tyngdekraften med oppdrift.

Målingene ble gjort med digitale haihoder

Forskerne lagde digitale modeller av hodene til hele åtte arter av hammerhaien. Deretter plasserte de dem i virtuelle havmiljøer.

Da kunne de måle motstand, oppdrift og flyt.

De gjorde også det samme med haier som har spissere hodeform, for å kunne sammenligne.

Og resultatene viste at hammerhaiene manøvrerte bedre på grunn av hodeformen sin enn de andre haiene. Men formen bidro ikke til bedre oppdrift, som vingene på et fly.

Den ga heller mer motstand. Så mye motstand at hammerhaien må bruke opptil ti ganger så mye krefter på å komme seg fram i vannet som andre haier.

De hvite stripene er simuleringer av hvordan vannet strømmer forbi haihodet.
De hvite stripene er simuleringer av hvordan vannet strømmer forbi haihodet.

Ikke som i det virkelige hav

– Slike datamodeller har en del utfordringer, sier forsker og biolog Marianne Porter fra Florida Atlantic University til New York Times.

I den virkelige verden svømmer haien med hele kroppen, gjennom stadig skiftende forhold i havet.

Parsons og kollegaene fokuserte bare på én kroppsdel, nemlig hammerhodet. Sannsynligvis har måten haien bruker resten av kroppen, inkludert finnene, mye å si for hvordan den kommer seg rundt.

Referanse:

Glenn R. Parsons m.fl: A hydrodynamics assessment of the hammerhead shark cephalofoil. Scientific Reports. September 2020. DOI: https://doi.org/10.1038/s41598-020-71472-2

Powered by Labrador CMS