Nese for blod

Britiske forskere prøver å finne ut hvordan haien greier å lukte blod på opptil en kilometers avstand.  

Publisert
"Professor Jonathan Cox foran haimodellen. (Foto: Nic Delves-Broughton)"
"Professor Jonathan Cox foran haimodellen. (Foto: Nic Delves-Broughton)"

Forskere ved ulike britiske universiteter har laget en modell av en hammerhai for å finne ut hvordan nesa fungerer.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Comparative Biochemistry and Physiology.

Nese som en labyrint

Det første forskerne gjorde var å ta en CT-scan av et haihode fra samlingen til Natural History Museum. Deretter brukte de en 3D-printer til å lage en modell, senket den ned i en vanntank, og tilsatte rødfarge i vannet for å se hvordan vann strømmer rundt i nesa.

"Forskerne tilsatte rødfarge i vanntanken for å se hvordan vannet strømmer rundt i hainesa. (Foto: Nic Delves-Broughton)"
"Forskerne tilsatte rødfarge i vanntanken for å se hvordan vannet strømmer rundt i hainesa. (Foto: Nic Delves-Broughton)"

- Vi mennesker bruker lungene som blåsebelger og inhalerer luft gjennom nesa, mens hammerhaien lukter mens den svømmer fremover og lar vann drive gjennom nesa, sier professor Jonathan Cox, studiens hovedforfatter, i en pressemelding.

Han forklarer at nesa til hammerhaien ser ut som en labyrint, med en U-formet kanal i midten og mange mindre kanaler som går ut fra den.

Fant ventil i hodet

Lukteorganene sitter i disse små kanalene, og forskerne ser blant annet på hvordan vannet strømmer gjennom dem når haien svømmer og beveger hodet fra side til side.

Uheldigvis var ikke en nøyaktighet ned til 200 mikrometer nøyaktig nok til at modellen kunne reprodusere de aller minste kanalene, men den neste de lager skal være nøyaktig helt ned til 50 mikrometer.

Likevel har forskerne oppdaget at hammerhaien har en ventil i hodet som man til nå ikke har sett hos andre haier.

Ifølge Cox forhinder ventilen at for mye vann strømmer inn i nesekammeret og ødelegger de superfølsomme lukteorganene som gjør om lukt til kjemiske signaler som sendes til hjernen.

Forskerne håper studiene av hainesa kan være nyttige ved utvikling av medisiner og teknologi til ressursleting og terrorbekjempelse. 

Her kan du se en video om haineseforskningen:

Referanse: 

Jonathan P. L. Cox et. al., Functional morphology of the nasal region of a hammerhead shark, Comparative Biochemistry and Physiology, april 2010