- Fisk føler smerte

– Fisk føler smerte når de havner i trålen eller biter på kroken, sier Victoria Braithwaite, professor II ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Eksisterer fisk på samme nivå som salatblader? Eller skal fisk behandles like skånsomt som pattedyr som føler smerte?

Denne type spørsmål har skapt store diskusjoner mellom fiskere og miljøvernere de siste årene.

I sin nye bok Do fish feel pain? mener Victoria Braithwaite å ha funnet svaret.

Braithwaite og hennes forskerteam fant at ørret har en bestemt type smertenerver hvis eneste funksjon er å sende smertesignaler til hjernen, i likhet med fugler og pattedyr.

– Andre nevrologiske studier har vist at fisken har smertesentre i hjernen. Etter at disse er fjernet, viser ikke fisken smertereaksjoner, forteller Braithwaite.

Ikke redd lego

I et senere forsøk smurte Braithwaite eddik og gift fra bier på fiskens lepper. Fisken viste tydelig smertereaksjoner. De gnidde leppene mot bunn av karet og spiste ikke på flere timer.

– Men det kunne jo tenkes at disse reaksjonene var å være en ren refleks, og ikke en mer kompleks kognitiv aktivitet som smerteopplevelse er, sier Braithwaite.

For å teste om responsen kunne være mer enn refleks utførte biologene videre et mer komplisert eksperiment.

Forskerne ommøblerte fisketankene og plasserte legofigurer i dem. Vanligvis ville fisken ha holdt seg langt unna, og det tar lang tid før de tør å nærme seg nye objekter.

– Etter at ørreten fikk smurt eddik på leppene mistet de fatningen og brydde seg ikke om sine nye omgivelser. De klarte rett og slett ikke å konsentrere seg om potensielle farer, forteller Braithwaite.

Morfin lindret

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Men da fisken fikk morfin og smerten forsvant, begynte de å oppføre seg som fisk igjen. De holdt seg langt borte fra legoklossene.

– Dette tyder på at det foregår en kognitiv smerteprosess, som er mer kompleks enn bare en ren refleks. Vi snakker her om å være bevisst sin egen tilstand, sier Braithwaite.

Smertediskusjon

Braithwaite har forsket på om fisk føler smerte siden 2003. På denne tiden kom det forskningsresultater som antydet at fisk var mer komplekse enn antatt og kunne føle smerte. Resultatene førte til en enorm debatt.

– Debatten som fulgte siden har vært veldig enten eller. Den ene fronten mener at det er en selvfølgelighet at fisk føler smerte, mens den andre siden mener at fisk overhode ikke føler smerte, forteller Braithwaite.

Braithwaites årelange forskning på feltet resulterte i boken ”Do fish feel pain?”, som kom ut i forrige uke.

– Studiene er viktige fordi de trekker en grense for hvilke etiske grenser en skal trekke ved behandling i fiskeindustrien. For eksempel har skalldyr og blekksprut gått gjennom liknende tester og vist kun tegn til rene reflekser. Dette betyr at en ikke nødvendigvis trenger de samme etiske retningslinjer for disse, sier hun.

Forskningen kan få implikasjoner for hvordan industrien behandler og slakter fisk. En kan bli nødt til å gjøre tråling og fiskeoppdrett mer skånsom.

For eksempel kan fisk som hales opp i trålen raskt bedøves med elektrisitet før de blir drept og filetert. I oppdrettsnæringen finnes det design og slaktemetoder som er mer skånsomme. I tillegg går økonomi og etikk hånd i hånd i fiskeindustrien.

– En bedre behandlet og mindre stresset fisk gir bedre kjøttkvalitet under slakting og gir høyere priser på markedet, påpeker Braithwaite.

Ønsker debatt

Victoria Braithwaite studerte smerte hos ørret. Hun tror mange fiskearter har liknende erfaringer. (Foto: Kim E. Andreassen)
Victoria Braithwaite studerte smerte hos ørret. Hun tror mange fiskearter har liknende erfaringer. (Foto: Kim E. Andreassen)

Men forskningen kan også få følger for hobbyfiskere som driver med garn, sluk og flue.

– Poenget mitt er ikke at folk skal slutte å fiske. Men med mer kunnskap om smerte hos fisk, vil kanskje sportsfiskere også bli mer bevisste for hvordan de skal behandle fisken, sier Braithwaite.

Hun sier at boken er et forsøk på å kartlegge og gi forskningsbasert informasjon, uten at hun selv tar noen side i den offentlige debatten. Det er en populærvitenskapelig bok hvor alle kan gjøre opp sin mening etterpå.

– I dag er det ofte dyrevernorganisasjoner som dominerer debatten. Men jeg tror det er viktig å få så mange stemmer som mulig i debatten rundt behandling av dyr, sier Braitwaite.

Hun legger til at det er helt essensielt at vi husker på at det dyr føler og smerten de opplever vil være veldig ulikt det mennesker opplever, men det betyr ikke at de ikke er i stand til å oppleve noen form for smerte og lidelse.

– En må være fisk for å forstå hvordan fisken egentlig har det, påpeker Victoria Braithwaite.

En overlevelsestrategi

– At fisk har følelser av smerte er ikke overraskende. Selv om enkle arter ikke har så avansert åndsliv, skal det forbløffende få nerveceller til for å reagere på - og huske fare, sier professor Harald Kryvi, ved Insitutt for biologi.

De fleste dyr får en melding til hjernen om at noe skadelig er i ferd med å skje og trekker seg unna. Dette har vært en svært nyttig egenskap for individers overlevelse de siste fire til fem hundrede millioner årene.

Til og med encellede dyr styrer unna ugunstige miljø, som en ren refleks uten å kjenne noe. Men når det gjelder å føle smerte og være bevisst sin egen tilstand så er dette mer komplekst. Sannsynligvis er det snakk om gradienter av opplevelse, i følge Kryvi.

– Også mennesker har reflekser som setter inn før opplevelsen av smerte. Hvis du setter hånden din på en varm plate, trekkes hånden tilbake før du bevisst kjenner smerten. Før du kjenner smerten har du allerede gjort noe med det. Det er derfor ikke utenkelig at det finnes dyr som kun har den reflekser, sier Kryvi.