Laks kan merkes i ørestein

Rømt oppdrettslaks kan spores tilbake til smoltleverandør eller oppdrettsselskap dersom ny kunnskap om merking av fiskens øresteiner blir tatt i bruk.

Publisert

Metoden er rimelig i bruk, og den har ingen negative effekter på laksen.

Kostnaden er avhengig av om en ønsker å spore rømt fisk tilbake til oppdrettsselskap eller om målet er å skille mellom villaks og oppdrettslaks.

- Dersom det bare skal skilles mellom villaks og rømt oppdrettslaks, kan all oppdrettsfisk merkes med det samme merket.

- Det er naturligvis billigere enn dersom en vil finne ut hvilket selskap eller matfiskanlegg den kommer fra, da trengs det flere ulike merker, sier seniorforsker Tom Hansen ved Havforskningsinstituttet.

Ifølge Hansen er sannsynligvis løsningen med å spore tilbake til oppdrettsselskap den mest aktuelle, siden den er forholdsvis mye rimeligere enn å spore tilbake til hvert enkelt anlegg.

- Med en unik kode for hver oppdretter vil kostnaden for kjemikaliene som brukes til merkingen være på mellom tre og fem øre per fisk, sier Hansen.

Øresteinene blir fiskens fingeravtrykk

Øresteinene, eller otolittene, finnes i hodeskallen. De er små forbeinete strukturer som er helt sentrale i balansesystemet hos alle virveldyr. I øresteinen dannes det ringer på samme måte som i en trestamme, og de kan for eksempel fortelle hvor gammel en fisk er.

Når øresteinene vokser, tar de opp små mengder av ørsmå partikler som finnes naturlig i vannet.

Ved å utnytte dette til å tilføre øresteinene ekstra mengder av utvalgte og naturlige partikler i små mengder slik at nivåene av disse blir høyere enn vanlig, har forskerne utviklet en ny metode for merking av oppdrettslaks.

- Merkingen kan skje enten før fisken gyter, på eggstadiet eller som del av en vaksine på et senere tidspunkt.

- Fordelen med denne merkemetoden er at når fisken først har fått det, så vil den ha det for resten av livet omtrent som et fingeravtrykk, forteller Tim Dempster ved Universitetet i Melbourne, Australia.

Effektiv analyse

Uansett hvilken av metodene over som brukes til merkingen, vil det være forholdsvis enkelt å finne igjen merket ved senere analyse.

Dersom fisken merkes via gytingen eller på eggstadiet, vil merket havne i kjernen på øresteinen. Når merkingen skjer ved vaksinering, havner det rett utenfor kjernen av øresteinen.

- Dette gjør at vi kan være helt sikre på å finne igjen merket dersom øresteinene som analyseres kommer fra en merket fisk. I forsøket vårt gjenkjente vi all merket fisk som ble analysert, forteller Dempster.

Siden det finnes tilsvarende merker også i øresteinene til villfisk, har forskerne analysert villaks fra 22 norske elver slik at de har oversikt over nivåene av stoffene hos den ville fisken.

Alle merkene som blir laget til oppdrettslaks lagres i en database slik at analyseresultatene kan sammenlignes direkte med denne, og også selve analysen er forholdsvis rimelig å gjennomføre.

Påvirker ikke fiskevelferd

I løpet av prosjektet ble det også gjennomført egne undersøkelser på fiskevelferd hos den merkede fisken.

På ulike tidspunkt gjennom hele produksjonssyklusen fram til laksen nådde vanlig slaktestørrelse, ble den sammenlignet med en kontrollgruppe for å undersøke eventuelle negative effekter.

- Vi har ikke sett noen negative endringer hos fisken som er merket sammenlignet med den som ikke er det, sier Tom Hansen.

Referanse:

Hansen m.fl: Otolittmerking av oppdrettsfisk, Havforskningsrapporten 2013.

Prosjektet er utført i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne (Australia). Det er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).