Torsken går til Europa

Norsk oppdrettstorsk vil følge laksen til det internasjonale markedet, men franske ganer foretrekker laks til fest. Torsk er hverdagsmat.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Pangasusfilet slo ikke an hos prøvesmakerne i Frankrike, mens torsken kom midt på treet. (Foto: Kyrre Rickertsen)

Om produsentene får det som de vil, kan oppdrettstorsk bli Norges nye eksportartikkel på linje med laksen. Men vi vet lite om hvordan fisken slår an på det europeiske markedet.

Næringen er fortsatt i oppstartsfasen etter betydelige problemer som ble forsterket av finanskrisen. 

– Vi må huske på at også lakseoppdretterne slet i begynnelsen. Mye av utfordringene fremover ligger i produksjonskostnadene, sier professor og økonom Kyrre Rickertsen ved Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). 

I prosjektet EuroCod som Rickertsen og forsker Frode Alfnes har ledet, har de undersøkt forbrukernes holdninger til torsken.

Næring i vekst

Bare Kina eksporterer mer sjømat enn Norge. I 2009 produserte vi rundt 20 000 tonn oppdrettstorsk og over 800 000 tonn oppdrettslaks.

– EU er det viktigste markedet for norsk villtorsk og oppdrettslaks, og vil trolig være det viktigste markedet for oppdrettstorsk også. Nesten 60 prosent av norsk sjømat selges i dag på det europeiske markedet, forteller Rickertsen.

Frankrike importerer mest norsk fisk, tett etterfulgt av Russland og Danmark. Så hva var vel mer naturlig enn å teste markedet for oppdrettstorsk nettopp i Frankrike?

Franske ganer

Mye tyder på at markedet for oppdrettstorsk har potensial på lang sikt, ifølge professor Kyrre Rickertsen. (Foto: Eksportutvalget for fisk)

Forskerne valgte seg sennepsbyen Dijon, en middels stor fransk by med rundt 150 000 innbyggere.

– Byen er representativ med hensyn til fiskeforbruk for en alminnelig fransk gjennomsnittsby som ikke ligger ved havet, forteller Rickertsen.

På et laboratorium fikk nesten 300 franskmenn testet sine ganer i tre omganger i løpet av 2007 og 2008. De fikk servert både villtorsk, oppdrettstorsk, laks, breiflabb og den hvite fisken pangasius.

Oppdrettslaksen viste seg å være mer populær enn de andre artene, mens pangasius skilte seg ut som lite populær i forhold til flere kriterier.

Torsken midt på treet

Forskerne brukte også eksperimentelle auksjoner hvor deltakerne kjøper virkelige produkter for sine egne penger.

– Torsken ligger i midtskiktet med hensyn til hvor mange som ønsker å kjøpe den, er professorens konklusjon.

Under testen i 2007 bød en tredjedel mest for oppdrettstorsken, mens 50 prosent bød mest for villtorsken.

– Tallene endret seg i 2008. Smaksevalueringen endret seg også noe. I 2007 var den gjennomsnittlige vurderingen av oppdrettstorsk høyest, mens den var høyest for villtorsken i 2008, forteller Rickertsen.

I 2008 fikk deltagerne flere opplysninger om slagene de spiste, noe som kan ha virket inn, påpeker professoren. Han utelukker ikke at det også kan være en sesongmessig variasjon i fisken som har gjort utslagene.

Mandags- til fredagsfisk

Kyrre Rickertsen forsker på forbruksholdninger til torsk. (Foto: Ingunn Haraldsen)

– Lærdommen her er at kvalitet er viktig. Det er videre viktig å motvirke negative holdninger mot oppdrettsfisk. Slike holdninger slår lett gjennom både når det gjelder sensoriske vurderinger og betalingsvillighet.

Den staute torsken ble ansett for å være en typisk mandags- til fredagsfisk, mens laksen holder stand både som hverdagsmat og som festmat på lørdag og søndag. De yngre var dessuten mer positive til oppdrettstorsk.

– Dette skyldes sannsynligvis at mange opplever smaken til oppdrettstorsken som mildere. Den kan derfor også slå an hos mindre trente fiskespisere, sier Rickertsen. 

Videre viste undersøkelsene at markedets totale etterspørsel for fisk er stabilt, selv om den enkelte forbrukers fiskepreferanser varierer sterkt over tid.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET) 

Powered by Labrador CMS