Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Robotskilpadder gjør fisken mindre stresset
Forsøk med roboter som overvåker oppdrettsfisk kan bidra til å forhindre rømming.
I en innhegning for fisk i sjø, også kalt fiskemerde, kan det være opptil 200 000 oppdrettslaks. Oppstår det skade på merden og det blir hull i nota som holder fisken inne, kan det gå kort tid før oppdrettsfisken har rømt ut gjennom åpningen.
Det vil man absolutt unngå. Både fordi rømming fører til store tap for oppdrettsnæringen og fordi vi ikke ønsker at oppdrettslaks skal blande seg med villaks.
Derfor er det viktig å holde kontinuerlig øye med hva som foregår inne i merdene og sørge for å reparere skader med én gang.
Viktig å overvåke fisken
Det er også andre grunner til at det er viktig å overvåke livet i merdene, blant annet for å sikre god velferd for fisken: Hvordan står det til med helsetilstanden til fiskene? Er det for mye lakselus? Er det behov for rengjøring av merdene?
For å sjekke hvordan det står til nede i fiskestimen benyttes i dag både dykkere og undervannsfartøy som styres av operatører på land. Begge deler kan forstyrre og stresse fisken.
Det er også begrenset hvor ofte inspeksjoner kan foretas på denne måten.
Blir ikke skremt av skilpadden
Derfor har forskere innen robotikk og innen biologi forsøkt å finne ut hvilke overvåkingsmetoder som forstyrrer fisken minst. Testene med en robotskilpadde som svømmer rundt i merden og filmer både utstyr og fisk, viser seg å gjøre inspeksjonsjobben bedre og mer skånsom.
Forsøkene viser at fiskene ikke blir redde og de lar seg ikke stresse av robotskilpadden i særlig grad. De svømmer rolig og ganske nær skilpadden, mens forsøkene viser at både dykkere og undervannsfartøy gjør at fiskene holder avstand til inntrengerne.
Størrelsen og hastigheten betyr mest
Hovedmålet med forsøkene var ikke bare å teste skilpadderoboten. Forskerne ville også finne ut hvordan roboter til bruk i oppdrettsnæringen bør være.
– Vi har funnet ut at det mest avgjørende er størrelsen og hastigheten på overvåkingsroboten, mens farge eller motorstøy nesten ikke spiller noen rolle, sier Maarja Kruusmaa. Hun er professor ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU og ved Tallinn University of Technology.
Må ikke ligne på fisk eller skilpadder
Det som forstyrrer fiskene minst, er at skilpadderoboten er liten og beveger seg sakte. At den ligner på en skilpadde, spiller mindre rolle.
– Konklusjonen var motsatt av våre forventninger: Det at roboten ligner på noe som lever i havet, ser ikke ut til å spille noen rolle i det hele tatt. Og det er faktisk en god nyhet; vi behøver altså ikke å gjøre robotene fiske- eller skilpaddelignende.
– På den måten blir det billigere å utvikle og utnytte roboter i et nytt bruksområde – altså overvåkning av havsorganismer, understreker Kruusmaa.
Sammen med Jo Arve Alfredsen ved NTNU har hun publisert en vitenskapelig artikkel om tema i tidsskriftet Royal Society Open. Begge er ansatt ved NTNU AMOS – Senter for autonome marine operasjoner og systemer.
Overvåking skaper trygghet
Med slike roboter kan oppdrettere overvåke livet i merden. Robotskilpadden kan også kobles sammen med ulike måleinstrumenter og sensorer.
Å bruke roboter i stedet for dykkere gjør at overvåkningen kan pågå hele tiden. Dette kan bidra til tidligere respons, større forutsigbarhet, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.
Skulle undersøke skipsvrak
Skilpadderoboten som kalles U-CAT er utviklet ved Tallinn University of Technology i Estland og var opprinnelig designet for undervannsarkeologi. Meningen var at den skulle brukes til å undersøke skipsvrak på havets bunn, og den ble derfor laget som en liten og svært manøvrerbar robot.
Jo Arve Alfredsen oppdaget at roboten kan brukes innen havbruk nettopp fordi den hadde nettopp disse egenskapene.
Forsøkene i merdene har vist at dette er en robotteknologi som også oppdrettsnæringen kan få god nytte av.
Referanse:
Maarja Kruusmaa mfl.: Salmon behavioural response to robots in an aquaculture sea cage. The Royal Society, 2020. Doi.org/10.1098/rsos.191220
Om prosjektet
De praktiske forsøkene ble foretatt i Sintef Oceans fullskala havbrukslaboratorium ACE, som driftes av SalMar og som en del av EU-prosjektet AQUAEXCEL2020.
Sintef, NTNU og Tallinn University of Technology samarbeider om dette prosjektet.
