Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Rasktvoksende fisk påvirker annen fisk. Nå ser forskere at slik fisk også kan påvirke og endre andre deler av økosystemet.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Laks som vokser veldig fort, påvirker livet i elva
Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt.
– Fra før visste vi at rasktvoksende fisk påvirker annen fisk, men våre resultater viser at de også kan påvirke og endre andre deler av økosystemet, som bunndyr, produksjon av organisk materiale gjennom fotosyntese og nedbrytning av løv.
Det sier Line Sundt-Hansen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med franske, norske, kanadiske og svenske forskere har hun nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Journal of Fish Biology om forsøkene de gjorde ved NINA Forskningsstasjon Ims.
Vidvinkelblikk på rasktvoksende laks
I Nord-Amerika er det utviklet en laks med et innsatt gen for veksthormon som gir den unaturlig rask vekst. I Norge er oppdrettslaks avlet fram for å vokse raskt.
De norske forskerne har lenge forsket på og kjent til at når slik rasktvoksende laks rømmer og svømmer opp i elvene, påvirker de villaksen negativt.
De franske forskerne ville finne ut mye mer: Hvilke effekter kan fisk med unaturlig rask vekst ha på hele økosystemet?
– Jeg har studert effekter av oppdrettslaks på villaks i 30 år og ble overrasket da de franske økologene hadde en mye bredere tilnærming, sier Kjetil Hindar, seniorforsker i NINA.
Kunstige elver gir forskningsmuligheter i særklasse
I Sandnes ligger en forskningsstasjon som er unik i verden. Her er det en naturlig elv med fiskefelle, kunstige elvestrekninger og utstyr til eksperimentell forskning på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk.
Her kunne det internasjonale teamet av forskere gå bredt ut og studere effektene på hele økosystemet.
– NINA Forskningsstasjon Ims er velegnet til å studere økosystemeffekter i ferskvann, siden vi har halv-naturlige bekker fra 1 til 100 kvadratmeter der vi kan regulere både temperatur og næringsgrunnlag. Dessuten har vi en toveis fiskefelle i den nærliggende elva Imsa, sier Hindar.
Et uventet verktøyskrin
Deler av utstyrslista til forsøkene var til forveksling lik handlelista til en byggmester.
– Vi la ut mursteiner for å samle vanninsekter. Mursteinene hadde hull som gjør de attraktive for kolonisering av vanninsekter, og de ga vekt til forankring av poser med løv. Mengden av vanninsekter ble målt ved å samle og telle alle bunndyr innenfor en fast ramme, forteller Sundt-Hansen.
Flislegging av elver sto også på agendaen. Forskerne kunne studere hvordan begroingsalger vokser på flisene. Denne algeproduksjonen ble målt fotometrisk, det vil si med et instrument som måler klorofyll.
– Vi plukket bjørkeblader som ble lagt ut i bur hvor insekter går inn og ut, for å se hvor fort bladene ble nedbrutt, forklarer Sundt-Hansen.
Forskerne målte også nedbryting av blader i bur av tettvevd stoff, der nedbrytingen kun skjer via mikroorganismer. Dette er viktige prosesser i alle økosystem.
Endret egenskaper og adferd – og påvirker hele økosystemet i elva
Sundt-Hansen, økosystemforsker Julien Cucherousset og deres kolleger klarte å skape en hurtigvoksende laks. De injiserte veksthormon i bukhulen til laksungene for å se hvordan dette påvirket resten av artene og prosessene i elva.
Laksen som fikk veksthormon, endret en rekke egenskaper som er kjent for å påvirke hvordan økosystemet fungerer, som aktivitet og atferd, bruk av elva, næringsvalg og hva de tisset ut.
De så også at de endrede egenskapene påvirket bunndyr, fotosyntese og nedbryting av løv.
– Vår studie viser at det er viktig å se på hele økosystemet når en skal vurdere hvilken påvirkning utsatt eller rømt fisk med raskt vekst har på naturen, da det kan ha en påvirkning ikke bare på fisk, men på andre viktige arter og prosesser i elva, sier Sundt-Hansen.
Referanse:
Julien Cucherousset, Kjetil Hindar mfl.: Growth-enhanced salmon modify stream ecosystem functioning. Journal of Fish Biology, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1111/jfb.14904
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
