Småbekker livsviktige for villaksen

Det har vært dårlig fangst av villaks i en lang rekke vassdrag i Norge. For å bevare villaksen er det viktig å verne om små bekker og elver, viser en ny undersøkelse. Yngelen drar nemlig hit for å finne mat.

Publisert

Små bekker og elver i tilknytning til vassdrag er svært viktige for bestanden av villaks, og bør derfor tas godt vare på, viser en ny doktorgrad.

Morten Johansen ved Universitetet i Tromsø har undersøkt Tana-vassdraget i Finnmark, et av verdens største laksevassdrag. De siste årene har det vært urovekkende lave fangster her.

Lakseunger fødes i elva

Dette har satt fokus på behovet for å vite mer om villaksen, for å få en bedret og mer bærekraftig forvaltning av vassdragene.

Villaksen fødes i en elv. Flere av de første leveårene som yngel tilbringer den i den samme elva, før den vandrer ut i havet.

Når den voksne laksen blir kjønnsmoden, vandrer den fra vekstområdene ute i havet tilbake til elva der den selv ble født flere år tidligere.

Laksen gyter på høsten og eggene overvintrer nede i bunnen av elva før yngelen klekkes frem i løpet av våren.

Trodde yngelen var stasjonær

Det klassiske synet på laksens biologi har vært at yngelen er relativt stasjonær i sine første leveår.

Observasjoner fra Tana tyder imidlertid på at dette ikke stemmer. Om sommeren finnes det her lakseyngel i en mengde små bekker og elver hvor det ikke foregår gyting.

Det betyr at yngelen aktivt må ha vandret fra de opprinnelige gyteområdene og opp i de små bekkene og elvene.

Samtidig er det flere bekker og elver som ikke får besøk av lakseyngel. Johansens doktorgrad gir en forklaring på hvorfor lakseyngelen drar til småbekkene, og hvorfor den bare besøker noen bekker og elver.

Svømmer til maten

Konklusjonen er at lakseyngelen drar til småbekker og elver for å finne mat. Bekkene med lakseyngel har som regel tett vegetasjon som gir skjul for fisken, i tillegg til tilgang på insekter og andre bunndyr som kommer drivende med strømmen.

Observasjonene tyder på at det er laksungene som er født i deler av elva hvor det er lite mat, som først og fremst vandrer opp i bekkene og småelvene.

Alle bekkene som blir benyttet som oppvekstområde av yngelen, renner nemlig ut i deler av Tanavassdraget med svært lav tetthet av bunndyr. Laksungene vandrer altså fra et fattig habitat og over i et habitat med rikelig næringstilgang.

Vegetasjonen er viktig

Bunndyrene er svært viktige som mat for fisk, men det eksisterer få studier av bunndyr fra nord for polarsirkelen. Den nye doktorgraden viser hvor viktig vegetasjonen rundt små vassdrag er for bunndyrene.

Naturlig tett kantvegetasjon er en kilde til organisk materiale for vassdragene som bunndyr nyttiggjør seg av.

I vegetasjonen lever det også en rekke insekter som faller ned i bekkene i løpet av sommeren, og er en potensielt rik matkilde for fisken.

Sårbare bekker

De små bekkene er svært sårbare, og undersøkelsen viser hvor viktig det er å ta vare på dem.

Faktorer som jordbrukspåvirkning og veibygging kan fort ødelegge bekker og gjøre dem utilgjengelige for lakseungene.

Dette kan gjøre det vanskelig for yngelen i et elvesystem som Tana, hvor hovedelva er fattig på næring og de små, næringsrike bekkene kan ha stor betydning som oppvekst- og rekrutteringsområde.

Johansen disputerte for doktorgraden ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, og tittelen på avhandlingen er “Juvenile salmon and aquatic invertebrates in northern Norway”.