– Laksen lager lyd. Om den gir mening, vet vi ikke sikkert, men forsøk tyder på at lydbildet endres når fiskene for eksempel er sultne eller stresset. Akustisk overvåking kan revolusjonere måten vi henter kunnskap om naturen på, og det er kostnadseffektivt, sier forsker Carolyn Rosten i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kollegene Zsolt Volent og John Reidar Mathiassen i Sintef Ocean forsker hun på hvordan lyd kan brukes til å overvåke naturen vår på en rask og enkel måte. Det gjøres ved hjelp av små opptakere utstyrt med mikrofon eller hydrofon, også kalt lydloggere.
Å høre hva laksen kan fortelle oss er bare en av mange muligheter den nye metoden og verktøyet byr på. De første erfaringene og en vurdering av hvordan norsk forvaltning kan bruke det, presenteres nå i rapporten Bruk av lyd til overvåking av norsk natur – en mulighetsstudie.
En slik hydrofon bruker forskerne for å lytte etter signaler fra laksen.(Foto: Carolyn Rosten / NINA)
Testet med mat og mennesker
Forsøkene med laksen ble gjort både på NINAs forskningsstasjon på Ims i Rogaland og i laksemerder på SINTEF ACE. På Ims så forskerne endringer i lydbildet i fiskekaret, da en skoleklasse kom på besøk. I merden på SINTEF ACE ble lydbildet målt før og etter fôring. En merd er en innhegning i sjø.
– Ei stor gruppe barn lager nødvendigvis en del støy, og vi målte markante forskjeller i frekvensen på lyden fra laksen før, mens og etter at barna sto ved karet, sier Rosten.
Hun forteller videre at det var akkurat som om fisken følte seg truet av de store, bråkete skapningene og ble lettet da de forsvant.
– Vi oppdaget også hvor lang tid det tok før fisken roet seg, sier hun.
Oppdrettsnæringa kan spare penger
– I merdene registrerte vi at sulten laks lager lyd på andre frekvenser enn mett. Dette funnet kan bidra til å effektivisere oppdrettsnæringa, siden utgiften til fôr er en av de største kostnadene de har, fortsetter hun.
Lyd kan brukes til å overvåke arter og miljøer både på land og i vann.
Et lydopptak kan være nok for å kunne påvise fremmede eller trua arter, beskrive periodiske forandringer hos planter og dyr, økologisk tilstand eller menneskelig påvirkning på naturen.
Hører kvekking og fuglesang
– For eksempel kan vi påvise når froskene begynner å kvekke, eller når trekkfuglene ankommer for første gang om våren. Vi kan også registrere lyder som ikke hører hjemme i et område, for å få tidlig varsel om invaderende arter, sier Rosten.
Det er mulig å overvåke både enkeltarter og i naturtyper.
Naturtyper er ensartede typer av naturområder som omfatter alle levende organismer i området og de miljøfaktorene som virker der. Eksempler på overordnede naturtyper er skog, våtmark og ferskvann.
Lydloggere kan settes opp som et selvstendig system eller for å komplettere eksisterende overvåkingssystemer. De samler inn data kontinuerlig i sanntid og sender dem gjennom mobilnettverket til ei nettside som kan følges av både forskere, forvaltning og publikum om ønskelig.
Fungerer under barske forhold
Annonse
Akustisk overvåking fungerer også når sikten er dårlig, for eksempel i grumsete vann, tett skog, i tåke eller på natta.
Loggerne er utstyrt med batteri og solcellepanel, og de skal kunne fungere uten tilsyn i minst seks måneder.
Siden systemet krever lite vedlikehold, unngår forskerne gjentatte besøk som kan skape forstyrrelser, i området som overvåkes. Det egner seg derfor spesielt godt for barske norske forhold.
Rapporten inkluderer data fra en pilotstudie i et prosjekt om nasjonal overvåking av insekter. Her er mangfoldet i lydlandskapet sammenlignet med det som er samlet inn av DNA fra insekter.
Testes i flere prosjekter
– I pilotstudien skiller både DNA-metastrekkoding av insekter fanget i feller og indeksene fra akustikk mellom naturtyper. I løpet av året håper vi å teste metoden i flere prosjekter, sier Rosten.
Blant annet skal opptakere med mikrofon settes opp sammen med viltkamera, for å finne ut hvordan menneskelig aktivitet påvirker dyrelivet.
I et annet prosjekt er tanken både å identifisere og lokke til seg, svartmunnet kutling. Dette er en fremmed fiskeart som så langt ikke er påvist i Norge, men som kan forventes å ta seg hit i ballastvann fra skip. Siden kutlingen lager mye lyd, egner den seg godt for et slikt pilotprosjekt.
– Den digitale revolusjonen åpner for mange muligheter. Med den teknologien og de analysemetodene som er tilgjengelige nå, kan vi allerede i dag overvåke naturen ved hjelp av lyd i stor skala. Gjennom å utvikle teknologien videre vil vi finne enda bedre løsninger for norske naturovervåkingsprogrammer, sier Carolyn Rosten.
