Ferskvann har en dyster førsteplass: ingen andre økosystemer huser flere antall truede arter i verden. En viktig årsak er at mennesker setter ut fremmede fiskearter.
De fremmede artene er en stor trussel for naturmangfoldet, og også fritidsfisket settes på spill. Det er derfor nødvendig å ta grep for å redusere den negative effekten.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet foreslått tiltaksplaner for å hindre at ørekyt, suter, gjedde og solabbor sprer seg i tre ulike områder.
Maskinlæring gjør oss i stand til å forutsi effekten av tiltakene
– Vi har laget en modell som klarer å beregne risiko for utsetting og videre spredning, og som klarer å «se inn i fremtiden» og forutsi i hvilke områder tiltak bør settes inn, forklarer Kim Magnus Bærum, forsker i NINA.
Forskerne har matet datamaskinen med kartdata over hvor fisken er, tidspunkter når fisk er satt ut og bakgrunnsdata som avstand til vei, befolkningstetthet og fiskepopulasjoner i nærheten.
Med denne informasjonen setter forskerne opp en statistisk modell på datamaskinen som finner trender og mønstre i denne informasjonen, slik at modellen «lærer» seg hva som gir risiko. Det kaller vi maskinlæring.
I tillegg sees dette i sammenheng med sannsynligheten for at en fremmed fisk skal klare å spre seg fra en innsjø til en annen på egenhånd.
Modellen ble opprinnelig utviklet i forskningsprosjektet INVAFISH, men er nå videreutviklet og tilpasset som et reelt forvaltningsverktøy for å utforske effekten av konkrete forvaltningstiltak.
– Basert på simuleringer av introduksjonsrisiko av fisk og i hvilken grad innsjøene henger sammen, kan vi for eksempel si noe om effekten av å fjerne fiskepopulasjoner, eller hindre dem i å forflytte seg for egen maskin sier Bærum.
NINA-forskerne har hatt med seg forskere fra konsulentselskapet Menon Economics på laget, som har beregnet de samfunnsøkonomiske konsekvensene.
Økt spredning hvis ingenting blir gjort
Forskerne foreslo tiltaksplaner knyttet til tre målsettinger som Miljødirektoratet har definert:
1) Forhindre spredning av ørekyte vest for vannskillet på Hardangervidda.
2) Forhindre at gjedde og suter etablerer seg oppstrøms for Hogga sluse i Telemarkskanalen.
3) Fjerne all solabbor fra norsk natur og begrense reintroduksjon.
De stilte seg spørsmålene: Hva skjer hvis vi ikke gjør noe? Hva skjer om vi lager en fiskesperre her? Hva skjer hvis vi rotenonbehandler?
– I alle de tre områdene fant vi at det å ikke gjøre tiltak, ga en vesentlig økning i antall vann vi antar vil få introduksjon av de undersøkte artene 50 år fram i tid. Alle tiltaksplanene ga redusert risiko for mange av disse vannene, så det vil sannsynligvis være gode langtidseffekter av tiltak som rotenonbehandling og fiskesperrer, sier Bærum.
Annonse
Han understreker at det viktigste tiltaket vil være å jobbe for å hindre ulovlig utsetting av fisk, gjennom å spre informasjon om de negative effektene og ved bedre håndheving av lovverket mot slik utsetting.
Hva er egentlig problemet med fremmede ferskvannsfisk?
Flere av ferskvannsartene som hører hjemme i Norge, er tilpasset ganske spesielle forhold.
Røya, for eksempel, har det helt fint i veldig kalde vanntemperaturer. Gjedda, på sin side, må leve på sparebluss under slike forhold.
– Dersom noen setter ut gjedde i et kaldt og stort vann med røye, vil vi kanskje ikke se noen umiddelbare negative effekter. Men hvis det blir varmere vann, endres vilkårene, og gjedda vil bli i stand til å spise mye røye, forklarer Bærum.
I fraværet av naturlige fiender, kan det bli så mye gjedde at vi mister den stedegne røya. I andre tilfeller kan introduserte arter spise av samme matfatet som de stedegne artene, og utkonkurrere dem på den måten. Nye sykdommer og parasitter kan dessuten følge med fremmede fiskearter.
– En ting historien har lært oss er at fremmede arter ofte har negativ påvirkning på det som opprinnelig finnes der, oppsummerer Bærum.
Når en stedegen art blir borte eller kraftig redusert, gir det ofte ringvirkninger gjennom hele økosystemet, og kan ha stor negativ effekt på det naturlige biologiske mangfoldet.
Hvilken fisk vinner?
På grunn av pågående klimaendringer kan ulovlig utsetting av fisk få store negative konsekvenser fram i tid.
Annen menneskelig påvirkning kan også være med på å gi konkurransefortrinn til en fremmed art. Et eksempel på dette kan være endret avrenning av næring på grunn av endret bruk av omkringliggende områder.
– Det er summen av alle disse endringene som avgjør om en fremmed fisk vil ha stor eller liten negativ påvirkning på artene som er der fra før, sier Bærum.
Annonse
Hvor arten blir satt ut er også en viktig faktor, siden mange vann og elver er koblet sammen. Blir gjedde satt ut høyt oppe i et vassdrag hvor den kan bevege seg nærmest uhindret til vann nedenfor, vil det gi større konsekvenser om den blir satt ut langt ned i ei elv en foss som hindrer vandring oppstrøms.
Forskerne mener det er stor sannsynlighet for spredning av gjedde til mange vann i området som er tilknyttet Telemarkskanalen.(Foto: Børre K. Dervo / NINA)
Gjedda blir med båtene gjennom slusene
Telemarkskanalen er en del av Skiensvassdraget, også kalt Telemarksvassdraget, og er en 105 kilometer lang vannvei for båttrafikk mellom Dalen og Skien.
Det finnes til sammen åtte sluseanlegg som løfter og senker båter, forbi elvestrekninger der det var stryk og fossefall. Fem av disse ligger i Eidselva. Den øverste slusen er siste hinder for oppvandring av fisk til Vestvannene.
– I Skiensvassdraget har det blitt introdusert fremmede fiskearter som kan ha stor negativ effekt på de naturlige fiskesamfunnene og det øvrige biologiske mangfoldet, forteller Bærum.
Det har blitt gjort flere forsøk på å fjerne og begrense spredningen av gjedde i kanalen. I 2013 ble det etablert en elektrisk fiskesperre ved Kjeldal sluse, som ligger nedenfor Hogga sluse, for å hindre at gjedde spres videre oppover.
Likevel har det vært forekomst av gjedde mellom Kjeldal og Hogga sluse også etter etableringen av fiskesperren.
En ekspertgruppe som i 2018 utredet tiltak for å hindre spredning av gjedde til Vestvannene, anbefalte utryddingstiltak mot gjedde og suter i hele vassdraget mellom Hogga og Norsjø nederst i kanalen.
Holdninger til ulovlig utsetting
I den nye utredningen har forskerne vurdert disse anbefalingene og gjort risikovurderinger basert på videreutvikling av modellene fra INVAFISH i kombinasjon med samfunnsøkonomiske analyser.
De fant at det er stor sannsynlighet for spredning av gjedde til mange vann i området som er tilknyttet kanalen, og at det er reell sannsynlighet for at gjedde vil bli satt ut oppover i vassdraget.
– Det høyeste bidraget til risikoen for spredning i Vestvanna kommer fra den sammenlagte risikoen for at noen setter ut gjedde i ett av de cirka 3000 vannene oppstrøms for Vestvanna. Selv om sannsynligheten er relativt liten i hvert enkelt vann, blir risikoen betydelig når det er et så stort antall vann, forteller Bærum.
Annonse
Tiltaksplanen, som innebærer fjerning av gjedde og suter i buffersonen ved rotenonbehandling og en hundre prosent effektiv fiskesperre, vil ifølge simuleringene ha veldig god effekt på hindring av spredning i 27 vann.
Sannsynligheten for naturlig spredning oppover Telemarkskanalen vil være tilnærmet null, og sannsynlighet for ulovlige utsettinger vil trolig reduseres når distansen til nærmeste gjeddepopulasjon økes.
Det er imidlertid fortsatt en liten sannsynlighet for at gjedde kan settes ut ulovlig, både i Vestvannene og flere vann oppstrøms i vassdraget.
– Med andre ord så er det slik at hvis ulovlig utsetting av gjedde fortsetter i samme stil som vi har sett de siste 50 årene, og gitt at gjedda effektivt kommer seg nedover vassdraget for egen maskin, så kan det bli vanskelig å nå målet om å forhindre etablering av gjedde ovenfor Hogga sluse, sier Bærum.
Målet må derfor være å skape en holdningsendring som bidrar til å begrense ulovlig utsetting.
