Biologien bak "Oppdrag Nemo"

"Oppdrag Nemo" fikk Oscar for beste animasjonsfilm i helgen. Bak suksessen står blant annet en fiskeforsker uten TV.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Adam Summers heter mannen som Pixar hentet inn som konsulent på animasjonsfilmen “Oppdrag Nemo”.

Dette er filmen som skildrer klovnefisken Marlins desperate søk etter sin sønn Nemo, etter at sønnen blir tatt til fange av slemme dykkere, og havner i et akvarium på et tannlegekontor i Sydney.

Jakten på sønnen tar Marlin fra korallrevets trygge havn til Sydneys havnebasseng, og på veien får han en ny venn i palettkirurgifisken Dory, med en korttidshukommelse som gjør at hun glemmer hvem Marlin er hvert femte sekund.

Sammen treffer det odde paret på blant andre haier som har sverget å ikke spise fisk - “Fish are friends, not food” - samt en gjeng med skilpadder på tur, en snill pelikan og måker som hele tiden skriker “me me me me” eller “meg meg meg” som det blir på norsk.

Oscar og penger

Animasjonsfilmen fikk Oscar i klassen beste animasjonsfilm, og var nominert til fire priser.

I Norge har over 600 000 mennesker sett “Oppdrag Nemo” siden den ble satt opp i november før jul, og filmen er den største kassasuksessen blant animerte filmer noensinne.

Det er ikke bare barn og vanlige folk som har kost seg med filmen om lille Nemo og pappaen hans. Marinbiologer berømmer filmen for sin virkelighetstro framstilling av fisk spesielt, og det marine miljøet generelt.

Tilfeldig hentet inn

"Nemo og Gill fanget i akvariet. (Foto: Walt Disney Pictures)"

Adam Summers var post.doc og jobbet med fiskemekanikkved Universitetet i California da han ved en tilfeldighet ble spurt av huseieren sin, som jobbet på Pixar, om å holde noen forelesninger om fiskers naturlige bevegelser for folka som skulle lage filmen om klovnefisken Nemo.

Et par forelesninger ble til et tre år langt samarbeid, hvor Summers ikke bare foreleste, men også trakk inn kolleger som var eksperter på andre marinbiologiske felt enn hans eget.

Summers sier til Dagens Nyheter at han aldri har forelest for mer interesserte og lydhøre folk. De avbrøt han hvert femte minutt med spørsmål, og var genuint opptatt i å få animasjonsfilmen tro mot virkeligheten.

Dette ønsket førte blant annet til at Summers tok med seg en av tegnerne til en strandet hval, slik at hun kunne se, føle på og ta bilder av hvordan innsiden av en hval er.

Høstet ros

Summers forteller til Dagens Nyheter at han rett etter filmens premiere var på forskerkongress i Brasil, der fiskeforskere i bøtter og spann kom bort og ga ham ros for ulike trekk ved filmen:

Naturtro finnebevegelser, flekkene på en rokke, haienes korrekte tannrekker og en drøss med andre detaljer.

Pixar har, i følge marinbiologer, klart å fange underhavsverden, men historien om jakten på Nemo, krevde innimellom litt mer.

Bevisste feil

Selv om “Oppdrag Nemo” i høy grad er tro mot virkeligheten, har fiskeforskeren og skaperne av filmen tatt et par snarveier for å gi liv til historien, så vel som til karakterene.

Én av frihetene de har tatt seg er fiskenes øyelokk. Hvis du ser nøye på filmen vil du se at alle fiskene har øyelokk som de blunker med. Dette har bare haier og en slamkryper i virkeligheten.

- Dette er en bevisst feil. Filmen ville ikke fungert om karakterene var uttrykksløse, sier Summers.

Andre bevisste feil er at Marlin, pappaen til Nemo, ikke skifter kjønn tidlig i filmen.

Skulle filmskaperne vært tro mot klovnefiskenes biologi skulle dette ha skjedd, men det ville vært en smule forvirrende om pappaen plutselig ble til mammaen, for mammaen døde jo i åpningsscenen.

"Haien som prøver å spise Marlin og Dory mangler snopp. (Foto: Walt Disney Pictures)"

Mangler snopp

Hannhaiene mangler dessuten parringsorgan, en del av bukfinnene som er omdannet til et rør som fører sperm inn i hunnhaienes kloakkåpning.

Dette forvirret Summers nevø Dexter blant annet, som ringte sin onkel sporenstreks for å spørre om hvor i all verden snoppene til hannhaiene hadde blitt av.

- De forsvant på grunn av kunstnerlige hensyn, ikke fordi vi var snerpete, sier Summers.

Han mener dinglende kjønnsorganer ville ta oppmerksomheten bort fra det som var viktig i handlingen, eller kanskje føre til mange spørsmål fra barna til foreldrene underveis i filmen?

Siste polering

I siste visning av filmen før Pixar skulle sette sluttstrek, fikk Summers og en marinbiologikompis spørsmålet om hva som var den mest forstyrrende feilen i filmen.

- Tangen i korallrevene, fikk Pixar til svar. I det varme flotte korallrevet hvor Marlin og Nemo har sin anemonebolig, er det tegnet inn en masse tang, som egentlig bare vokser i kalde og nordlige strøk.

En stemme bak i salen repliserte kvikt og brutalt, at da fikk de bare la være å se på filmen. Men Summers og kollegaen fikk igjennom sin vilje, og hvert eneste store tangblad ble behørig pusset ut, en ganske kostbar operasjon så sent i løpet.

Men Pixar ville ha det rett, og bra er det. At du kan lære mye marinbiologi av denne filmen er det vel ingen tvil om, noe Pixar takker “Adam Summers - Fabulous Fish Guy” for på slutten av rulleteksten.

Les mer…

Dagens Nyheter

Nature news feature “The fabulous fish guy”, Nature, vol 427, 19 february 2004

Oppdrag Nemo

Powered by Labrador CMS