Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Video som viser sjøhestens jaktteknikk. De små dyra på videoen er hoppekreps og den store silhuetten er en sjøhest. Det er brukt en avansert teknikk som kombinerer mikroskop, høyhastighetskamera og laserteknologi for å fange dyras bevegelser. (Video: Brad Gemmell og Ed Busky, University of Texas Marine Institute og Jian Sheng, Texas Tech University)
Sjøhester er vakre skapninger, men også dødelige rovdyr. Bittesmå hoppekreps står høyt på lista over sjøhestens favorittmat.
Utfordringen for sjøhesten er at hoppekreps, som navnet sier, har en fantastisk evne til å hoppe unna når farer truer.
De små krepsdyra reagerer på trykkbølger i vannet forårsaket av rovfisker med ondt i sinne, går det fram av en pressemelding fra University of Texas at Austin.
Hoppekrepsen fanger opp bølgene en angripende rovfisk sender foran seg og hopper unna akkurat i det kjeften skal lukke seg om dem.
Stor fart
Reaksjonsevnen er det lite å si på. Hoppekrepsen kan reagere i løpet av to til tre tusendels sekund. Den bykser da av gårde med en fart på 500 kroppslengder per sekund.
Det tilsvarer 900 meter i sekundet for et menneske.
Sjøhesten er en fisk i nålefiskfamilien. Den har utviklet en elegant metode som innebærer mye tålmodighet, men veldig ofte er treffsikker. Den pussige utformingen av sjøhesten kropp er perfekt for jaktmetoden.
Sniker
Metoden går ut på at sjøhesten rett og slett sniker seg veldig langsomt tettere og tettere inn på krepsdyra og venter på det rette øyeblikk.
Det finnes mange ulike arter av sjøhest. Forskerne i den amerikanske studien har brukt arten Hippocampus zosterae. (Foto: Brad Gemmell)
Når øyeblikket er der, gjør sjøhesten et kast med hodet. Samtidig bruker den sin lange og tynne snute til å suge inn hoppekrepsen inn i munnen, som gjennom et sugerør.
Tidligere studier har vist at sjøhesten kan fange bytte i 90 prosent av tilfellene når den er i sitt ess.
Annonse
En ny studie publisert i Nature Communications viser at utformingen av hodet bidrar til å skape en sone av stille vann rett foran snuten akkurat før sjøhesten slår til. Hodet settes dessuten i en bestemt vinkel mot byttet slik at ikke den minste undervannskrusning skal skremme det bort.
God teknikk
Det er bølgene fra en angripende fisk som får hoppekrepsen til bykse unna. Derfor bidrar mangelen på advarende bølger til å lulle krepsdyret inn i den tro at alt er fred og gammen, selv om sjøhesten bare er noen centimeter unna.
Når sjøhesten kaster hodet mot byttet skjer det med en roterende bevegelse og i løpet av ett tusendels sekund. Det er for raskt selv for hoppekrepsen til å slippe unna.
- En sjøhest er en av de mest langsomtsvømmende fiskene vi vet om. Likevel er den i stand til å fange byttedyr som, når vi tar hensyn til størrelsen, svømmer i en utrolig fart, sier forsker Brad Gemmell fra University of Texas Science Institute i pressemeldingen.
Det finnes en rekke arter av sjøhest. Ingen av dem er vanlige i Norge, men man skal ikke lenger enn til lengst sørvest i Nordsjøen før man kan finne dem.
I Norge finnes slektningene tangsnelle og flere arter havnål og kantnål. Alle disse hører til nålefiskfamilien og alle disse fanger bytte ved å suge det inn gjennom den lange snuten.
