Når hunntorsken er gyteklar, konkurrerer hannene om de beste territoriene. De viser seg fram med danselignende bevegelser og vifter med finnene. Og de lager tydelige trommelyder.
Det viser seg at trommelydene er en viktig del av dette ritualet, som foregår dypt i mørkt vann i vinterhalvåret. Langs yttersiden av svømmeblæren har torsken tre muskler. Ved å bevege disse mot den luftfylte svømmeblæren lager torsken trommelignende basslyder.
I lydklippet under kan du høre lyden av den paringskåte torsken:
– Trommelydene blir mer og mer intense etter hvert som paringsritualet utvikler seg. Lyden når et klimaks når selve befruktningen skjer. Da kan det komme en intens lyd som varer i 30 sekunder, sier Rebekah Oomen. Hun er forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) på Universitetet i Oslo og Senter for kystsoneøkologi (CCR) på Universitetet i Agder.
Sakte blir trommingen svakere og forsvinner.
– Dette har nesten aldri vært dokumentert, men nå har vi lyktes med å gjøre opptak. Dette er lyden av en annen verden, forteller Oomen.
Lyden vil dukke opp på musikkfestivalen Ultima og på konserter i Oslo, Arendal, Kirkenes og andre steder høsten 2021 og vinteren og våren 2022.
Kan mennesker «tromme» tilbake?
Kunstprosjektet Torsketromming begynte med at Rebekah Oomen møtte John Andrew Wilhite-Hannisdal, som er musiker og komponist utdannet ved Norges musikkhøgskole.
– Jeg interesserer meg for torsketromming fordi jeg er fascinert av den biologiske betydningen. Wilhite-Hannisdal interesserer seg for torsketromming fordi han vil utforske hvordan vi mennesker forholder oss til miljøet og til andre arter, sier Oomen.
– For eksempel har ikke jeg et trent øre når det gjelder å skjelne mellom frekvenser i bass-segmentet, sier hun.
Men det har musikeren. Han kan også legge merke til ørsmå endringer i rytmen i torsketrommingen.
– Og han finner mønstre som jeg ikke fanger opp. På denne måten kan kunstnerisk kompetanse bidra med nye dimensjoner, sier Oomen.
I tillegg jobber Oomen med den eksperimentelle musikktrioen Pinquins og komponist og teknolog Balint Laczko. De er eksperter på koblingen mellom fysikk og musikk og hvordan ulike lyder kan frembringes.
Det betyr at de kan klare å gjenskape noen av torskens lyder ved å bruke ulike slagverksinstrumenter.
Basert på torskens input blir lydbildene fra Pinquins bearbeidet av maskinlæringsalgoritmer utviklet av Laczko. Tanken er at menneskene skal kommunisere tilbake til torsken på dens eget språk.
Torsketromming er både forskning og kunst. Evolusjonsbiolog Rebekah Oomen og komponist John Andrew Wilhite-Hannisdal ser fram til å invitere publikum inn i havets lydverden.(Foto: Maja Wilhite-Hannisdal)
Fanger lyden fra hvert individ
Men tilbake til torsken. Hensikten med trommelydene er trolig todelt, mener Oomen.
Annonse
– For det første brukes de til å velge partner fordi lyden trolig sier mye om hannens andre kvaliteter. For det andre bruker hannen og hunnen lydene til å synkronisere paringsritualet slik at egg og sperm blir utløst samtidig.
For å lære mest mulig om torskens tromming har forskerne tatt i bruk hydrofoner. Det er mikrofoner som kan fange opp lydbølger, under vann.
I ett eksperiment lyktes de med å fange trommelydene av fem hanner og fem hunner under gyteprosessen i et saltvannsbasseng på forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal.
Torsken på forskningsstasjonen Flødevigen bidrar til ny kunnskap om populasjonsgenetikk.(Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet)
Den blå planeten
Dette inngår i et nytt forskningsfelt som kalles marin bioakustikk, altså en kombinasjon av marinbiologi og akustikk. Nye teknologiske muligheter har gitt feltet et oppsving.
– Den nye «bølgen» av interesse for marin bioakustikk startet med BBC-serien Blue Planet II, som hadde en episode viet lyd i havet. Den teknologien produksjonsselskapet utviklet for å registrere lyd, bruker vi nå i vår forskning, forteller Oomen.
– Blant annet har vi laget et komplisert oppsett for å fange opp hvilke lyder som kommer fra hvilket individ. Tidligere har vi gjort opptak av torsketromming uten alltid å kunne identifisere hvilken fisk som lager hvilken lyd, sier hun.
Den nye teknologien åpner for å besvare en lang rekke spørsmål om lyd og kommunikasjon hos fisk.
Hvor store er de individuelle forskjellene i språk fra fisk til fisk? Er det slik at torsken i én populasjon har en annen dialekt enn torsken i nabopopulasjonen? Hvor viktig er i så fall dette for å holde populasjoner genetisk adskilt?
– Det ultimate målet for oss er å inkorporere data fra lydeksperimentene og genetiske analyser i matematiske modeller for å beregne populasjonsdynamikk.
Men først skal torsketrommingen ut på turné.
– Det er så utrolig spennende at vi faktisk kan gi publikum en følelse av å kommunisere med livet i havet. Mitt håp er at dette skal bevege oss til å se verden bitte litt mer fra torskens perspektiv, sier Oomen.
Annonse
Frykter for torsken i Oslofjorden
I forskningen sin kombinerer Oomen praktiske fiskeforsøk med modellering og kunstig intelligens for å finne ut mest mulig om hvordan de ulike populasjonene utvikler seg.
– Jeg får hele tiden bekreftelser på at vi trenger å bevare torskepopulasjonene i hver enkelt fjord. Mye tyder på at den enkelte bestanden er unik. En torsk som er født og oppvokst i en fjord, lever hele livet sitt i den samme fjorden. Det er i alle fall hovedregelen.
– Dermed er det ikke bare å fiske tom en fjordarm og tenke at den lett kan fylles opp med torsk fra andre steder, sier Oomen.
I hjemlandet Canada gikk det galt. På 1980-tallet opplevde landet en katastrofal nedgang i bestanden av atlantisk torsk. Over 90 prosent av torsken ble borte, og bestanden har ennå ikke kommet seg.
Lofottorsken klarte seg fordi skreien kom tilbake etter sterk nedgang i noen år. Nå er det Oslofjorden som sliter med torskebestanden.
– Når en lokal bestand blir så sterkt redusert som torsken i Oslofjorden, endrer det hele økosystemet. Det er ofte veldig vanskelig å beregne konsekvensene fordi mange miljøfaktorer virker sammen. Dermed kan det være håpløst å beregne når vippepunktet kommer, sier Rebekah Oomen.
