Helsekostmarkedet etterspør for tiden "DHA-olje", som er godt for menneskets syn og hjerneaktivitet. Det man tidligere har sett på som avvfall - fiskens øyne og hjernevev - kan være en kilde for utvinning av slike oljer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Store mengder fiskehoder blir dumpet på havet. Det er sløsing med ressurser. For kjøttfulle fiskehoder, særlig fra torsk, kan utnyttes både til konsum og som råstoff i produksjon av helsekost, medisin og yngelfôr, forteller forskningsleder Iren Stoknes ved Møreforsking hvor man har gjennomført et prosjekt for å finne ut hva fiskehoder består av og hva de kan brukes til.
- Torsketunger, kjaker og kinnmedaljonger er anerkjente delikatesser som det finnes et marked for, både her hjemme og i Østen. Men hodene består av mer enn muskelkjøtt. Helsekostmarkedet etterspør for tiden “DHA-olje”, og det viser seg at fiskens øyne og hjernevev kan være en kilde for utvinning av slike oljer, sier Stoknes. Hun legger til at skinn og bein fra fiskehoder er et mulig råstoff for utvinning av gelatin, og bein fra fiskehoder kan bli til beinmel (kalsium) som kan kjøpes i helsekostbutikkene. Fiskehoder er også en god kilde for protein og proteinkonsentrater.
Oppløsning med enzymer
Skal fiskehoder utnyttes på en økonomisk lønnsom måte, kreves det effektive metoder for å behandle dem. Det finnes blant annet maskiner som kan skjære ut tunger og kjaker.
"Det er mye godt i et fiskehode"
- For å skille bein og det proteinholdige materialet i hodene, har vi ved Møreforsking testet en såkalt enzymatisk prosess. På en forholdsvis enkel måte kan man få skilt fiskebein fra proteinfase og oljefase. De flytende fasene kan benyttes til “spesialmel” og “spesialolje”, sier Stoknes.
Lite fett, men verdifull DHA
I prosjektet har man også undersøkt utbytte av øyne, hjerne, gjeller og bein fra hoder til 9 ulike fiskearter. Fettinnhold og fettsyresammensetning i de ulike vev er analysert. Det er stor forskjell på øynene til de ulike arter. Laks- og ørretøyne har mest fett (48% og 36%), mens torsken bare kan skilte med 1% fett.
Fettsyresammensetningen viser imidlertid klare forskjeller mellom magre og fete fiskearter. Hos de magre (torsk, sei, hyse) utgjorde omega3-fettsyrene over 50% av de totale fettsyrer, og innholdet av fettsyra DHA var oppe i 38%. Med andre ord: Torskeøyne inneholder lite fett, men det som finnes er verdifullt i helsekostsammenheng. DHA-fettsyre er blant annet viktig for menneskets syn og hjerneaktivitet.
- Prosjektet har gitt lovende resultater, sier Stoknes. - Hvorvidt det er lønnsomt å utvinne DHA fra fiskens øyne og hjerne, kan vi imidlertid ennå ikke svare på uten mer forskning, undersøkelser om priser i markedet og økonomiske kalkyler.
