– Lodde er lett fordøyelig og inneholder mye næring. Arten er det optimale byttedyret for torsken, sier Johanna Fall, forsker på Havforskningsinstituttet.
Lodda er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet av én enkel grunn: Den frigjør næring fra planktonet for dyrene lenger oppe i næringskjeden. Barentshavet er et ekstremt produktivt område, med enorme mengder plankton om våren og sommeren.
– Lodda beiter veldig effektivt på dyreplankton. Og så blir den selv til mat for artene lenger oppe i næringskjeden: torsk, hyse, hval, sel og sjøfugl, sier forskeren.
Drar der jakten er enklest
Johanna Fall og forskerkollegaene er kommet til veis ende med et prosjekt som har sett nærmere på torskens beiting på lodde i Barentshavet. De har blant annet brukt data fra de årlige økosystemtoktet i Barentshavet, og har publisert flere artikler med funn – den siste av dem i det vitenskapelige tidsskriftet Ecography tidlig i år.
Barentshavet er enormt – fire ganger så stort som fastlands-Norge. Og lodda lever for det meste høyt oppe i vannsøylen, mens torsken liker seg best på bunnen. Så hvordan får jegeren tak i byttet?
– Vi har blant annet funnet ut at torsken ikke nødvendigvis oppsøker områder med mest lodde. Den drar heller til steder der byttedyret er lettest å få tak i. Dette kan typisk være banker, som er relativt grunne og har gode lysforhold, sier Fall.
Ligger på bunnen og venter
Den glupske torsken klarer også å få i seg litt næringsrik lodde uten å anstrenge seg noe særlig, har forskerne funnet ut.
– I situasjoner der lodda vandrer ned mot bunnen for å jakte på krill, kan torsken enkelt fange lodda bare ved å ligge og vente, sier Fall.
Denne atferden observerte forskerne ved Storbanken i Barentshavet under et tokt med forskningsfartøyet «G. O. Sars» i oktober 2016. Ved hjelp av et høyoppløselig ekkolodd klarte de å «se» bevegelsen til enkeltfisk.
– Da lodda beveget seg ned mot bunnen i grålysningen, så vi at torsken svømte noen meter opp i vannsøylen. Og da vi trålte litt senere, fikk vi torsk som nettopp hadde spist frokost, sier forskeren.
På grunn av det kalde vannet i Barentshavet, bruker torsken lang tid på å fordøye byttet sitt.
– Sannsynligvis beiter ikke torsken hver dag. Den bruker mesteparten av tiden på å ligge på bunnen og fordøye maten, sier Fall.
På samme steder langs kysten og ved iskanten
De siste 10-12 årene har gytebestanden av nordøstarktisk torsk, eller skrei, vært historisk høy. Den har sunket de senere årene, men er fortsatt stor.
– Når bestandsstørrelsen er stor, er potensialet for geografisk overlapp større. Om vinteren overlapper nå lodde og torsk både inne ved kysten og oppe ved iskanten, sier Johanna Fall.
– Så det er nok et høyere predasjonspress mot umoden lodde ved iskanten enn det var tidligere, legger hun til.
Annonse
Opp og ned for den kortlivede lodda
Lodde i Barentshavet er en bestand som svinger, ikke minst fordi den ikke lever så lenge. Lodda blir sjelden eldre enn fem år.
– Så får vi noen år med svikt i rekrutteringen, kan det føre til store fall i bestanden, sier Georg Skaret, loddeansvarlig ved Havforskningsinstituttet og en av forskerne i prosjektet.
Han ser likevel gode tegn for tiden.
– Det virker som 2019-årsklassen er sterk. Så vi håper at den kan bidra til at en stor mengde moden lodde kommer inn til kysten for å gyte neste år.
Skal med i bestandsvurderinger
Både lodda og torsken er veldig viktige for økosystemet i Barentshavet, men bestandene er også viktige for fiskeriet. Samspillet mellom bestandene er faktisk så viktig at torskens konsum av lodde er tatt med i bestandsvurderingen av lodde i forbindelse med kvoterådgivning.
– Det er veldig sjeldent at dette blir gjort i bestandsvurderinger, sier Georg Skaret.
Målet nå er at han og forskerkollegaene kan bruke den nye kunnskapen om lodde-torsk-samspillet i bestandsvurderingene av artene.
Georg Skaret mfl.: Diel vertical movements determine spatial interactions between cod, pelagic fish and krill on an Arctic shelf bank. Marine Ecology Progress Series, 2020. (Sammendrag) DOI:10.3354/meps13254