Fiskeegg og -larver kan være sårbare for de kraftige lydbølgene fra seismikk. For å kunne gjennomføre leteaktivitet etter olje og gass mest mulig skånsomt er industrien avhengig av å vite hvor og når fisken gyter. Da kan de unngå områder og tider som potensielt kan skade.
Derfor har havforskere brukt de siste fire årene på å kartlegge forekomsten av fiskeegg og fiskelarver i Nordsjøen.
– Oppdatert og detaljert kunnskap om artssammensetning, gytetidspunkt og gyteområder er nødvendig for å kunne gi råd om gjennomføring av menneskelig aktivitet, sier forsker og prosjektleder Bjørn Krafft.
Detaljert og oppdatert bilde
Nordsjøen er et dynamisk system, og endringer i havmiljøet kan skje raskt. Det er derfor viktig at kunnskapen holdes oppdatert.
– Denne kartleggingen avsluttes i år, men det er viktig at vi fortsetter å oppdatere kunnskapen i årene som kommer, sier Krafft.
Dataene som er samlet inn, skal i utgangspunktet bidra til å regulere seismikkaktivitet. Forskerne har også gjort en rekke spennende «bonusfunn» i prosjektets studieområde.
– Det har lenge vært et behov for et mer detaljert og oppdatert bilde over sammensetning for ulike fiskearter og deres gyteforløp i Nordsjøen. Nå har vi også funnet fire arter som tidligere ikke er observert å ha gyteaktivitet i området, sier Krafft.
Forsker Bjørn Krafft er hovedforfatter på rapporten om gytefelt i Nordsjøen som nylig har blitt publisert.(Foto: Havforskningsinstituttet)
41 forskjellige arter
De fire nykommerne er piggkutling (Buenia jeffreysii), krystallkutling (Crystallogobius linearis), fireflekket var (Lepidorhumbus boscii) og atlantisk uer (Sebastes fasciatus).
Sistnevnte er i familie med ueren som vi er vant til ved kysten.
I likhet med den norske ueren er også den atlantiske ueren rødlistet av verdens naturvernunion (IUCN). Denne uer-arten hører til i den nordvestlige delen av Atlanterhavet, og det er første gangen forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) har registrert at den gyter i Nordsjøen.
– Tiden vil vise om den faktisk har etablert seg her og om den vil konkurrere med våre egne arter, sier Krafft.
Totalt registrerte forskerne 41 ulike arter i løpet av prosjektperioden.
Denne knurren (Eutrigla gurnardus) ble fanget under kartleggingen i Nordsjøen. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Denne larven er en makrell (Scomber scombrus). Den gyter fra midten av mai til ut juli. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Dette er en sandflyndre (Limanda limanda). Etterhvert vil den snu seg, slik som andre fisker i flyndrefamilien. (Foto: Havforskningsinstituttet)
En lange (Molva molva) i et av de første stadiene. (Foto: Havforskningsinstituttet)
En pollachius virens, også kjent som sei. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Kortere gytetid i nord
Etter at prosjektet ble ferdigstilt, er beskrivelsen av gytesituasjonen for de viktigste fiskeartene i dette havsystemet oppdatert. Datagrunnlaget er også langt mer detaljert enn tidligere.
– Vi registrerte også at noen arter viser seg å gyte kun i nordlige deler, mens andre kun ble funnet i sørlige deler, ser Krafft.
Mange av artene gyter over hele Nordsjøen og flere gyter i de nordlige områdene enn i de sørlige, samt at gytetiden i nord var kortere.
Annonse
– Vi fant at mange av fiskeartene kortet ned gytetiden sin i nord i forhold til i sør. Det er fordi de i nord har et kortere vindu til å finne mat, sier Krafft og legger til:
– Resultatene viser også at noen arter gyter til forskjellige tidsperioder avhengige av hvor de ble funnet. Dette er veldig interessant og kan tyde på at noen arter har høy tilpasningsgrad til ulik type miljø.
Nye metoder for fangst og analyse
Forskerne har brukt tradisjonelle visuelle metoder for å identifisere hvilken art eggene og larvene tilhører. I tillegg har de testet nye genetiske metoder (DNA).
– «Gamlemetoden» gir informasjon om hvilke utviklingsstadier eggene og larvene er i, som igjen gir muligheter for å regne seg tilbake til gytetidspunkt. Den nye DNA-analysemetoden gir oss sikrere informasjon om hvilken art de tilhører, forklarer Krafft.
Kartet viser de fire forskjellige prøvetakingsstedene: Ekofisk, Sleipner, Tampen og norskerenna. Kartet illustrerer antall prøver som er tatt i prosjektet (venstre) og posisjonene hvor de har tatt CTD-prøver (høyre).(Foto: Havforskningsinstituttet)
Forsyningsfartøy ble forskningsplattformer
Prosjektet er finansiert av oljeindustrien og HI, og den første fasen startet i 2014. Da så forskerne at det var store kunnskapshull om gyteforløp – og behovet for ny informasjon var stort siden nordsjøsystemet endrer seg.
Deretter utstyrte havforskerne fire forsyningsfartøy fra oljeindustrien, med spesialutstyr. Mannskapet fikk opplæring i hvordan de skulle samle inn data, og det ble hentet prøver fra ulike steder i Nordsjøen hver uke i årene 2017 til 2020.
– Det har vært et vellykket og godt samarbeid mellom oljeindustrien og forskning. Vi har lært mye om hvordan vi skal tilpasse utstyr for praktisk innsamling fra disse båtene og fått god hjelp fra mannskapet, forteller Krafft.
Samarbeidet har gitt forskerne mulighet til å utvikle nye metoder og HI har nå fått tilgang på gode, detaljerte, høyoppløselige dataserier. Nå anbefaler havforskeren at kartleggingen fortsetter, slik at kunnskapen om Nordsjøens arter og gyteområder holder seg oppdatert også i fremtiden.
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps. Spesielle forhold:
Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Norskerenna har dybder på over 700 meter.
Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Cirka 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri.
